Laurdag kjem ikkje fort nok!

På lørdag skal vi på visning, tjohoo! En nyyydelig leilighet 20-minutters busstur utenfor York. Ikke beste beliggenheten men leiligheten er så sinnsykt fin! Den er desverre umøblert, MEN den kommer med alle hvitevarer: komfyr, kjøleskap/frys, vaskemaskin (!) og oppvaskmaskin (!!). Så å få kjøpt en brukt seng og stol er sikkert ikke umulig.  Badekar med dusj over har den òg!

Jeg girer meg sikkert opp helt uten grunn som vanlig. Når jeg blir så her gira så betyr det som regel at det ikke går som jeg vil. Desverre!

Som her om dagen med Callums mystiske atferd. Pøh. Han kom hjem med overraskelse og var kjempestolt av seg selv men det var et spill til meg da, ikke en ring, hehe. Jeg ante det nok, men jeg klarte ikke å ikke gire meg opp alikevel. Jeg må slutte med det asså!

Hmmm...

Callum oppførte seg svært så mystisk før han stakk på forelesning idag. Han insisterte på å ta med seg lommebok og bankkort. Jeg spurte hvorfor det var så viktig idag men det ville han ikke si. Så spurte jeg om det hadde noe med jul å gjøre, eller kanskje en hverdagslig overraskelse. Han dro på det og sa at det kunne kaaaanskje være enten eller. Også måtte han gå en tur i parken etter forelesning sa han. Hvilken park? Den bak katedralen. Javel, med hvem da? Nei, alene, for det er mye lettere å tenke og vurdere ting når man går alene da. 

Hmmmm!

Okei, det har helt sikkert ingenting med det jeg håper på å gjøre så jeg er sikkert fullstendig gira forgjeves, men jeg klarer lissom ikke å ikke dø litt på meg alikvel! Tiihiiii!

Tanker

Idag fikk jeg resultatbrevet for vårsemesteret i York. Desverre har jeg brevet fra i høst hjemme i York så jeg må vente til jeg kommer hjem igjen med å sende inn kopiene til Høgskolen i Telemark. Men, det betyr at jeg om ikke lenge kommer til å ha offisielt bevis på at jeg er ferdig med Bachelorgraden! Etter litt om og men kom jeg endelig i mål og med relativt gode resultater. 

Selv om jeg fikk B i alle tre fag i vår er jeg fortsatt skuffet. Jeg vet at jeg kunne skrevet bedre oppgaver og kanskje kjempet meg til en A eller to, men i og med at depresjonen slo meg hardt og plutselig ned så ble det som det ble. Kommentarene fra foreleserne gjør det veldig klart at forventningene til meg som student var høyere enn det jeg oppnådde. Alikevel får jeg ros, og det setter jeg enorm pris på. Det er vanskelig å ikke straffe meg selv for å være min egen fiende.

Heldgivis var alle i York veldig forståelsesfulle og gav meg den hjelpen jeg trengte. Og jeg er enormt heldig som fortsatt har Callum ved min side (dog ikke fysisk på en stund). Jeg er stolt og lettet over at han fortsatt elsker meg etter det vi har gått igjennom. Vi kjenner hverandre på et utrolig dypt plan etter det vi gjennomgikk sammen. Jeg må stå på litt for å ikke bli overveldet av skyldfølelse siden det tross alt var min psyke som nesten slet oss fra hverandre.

Jeg må minne meg på at: 

Vellykkede kjøkkeneksperimenter

Siden jeg er litt på slankern om dagen så må det nesten bli et matinnlegg. Ikke sånn skikkelig på slankern - jeg teller ikke kalorier eller plutter eller gjør noe særlig ut av meg. Men jeg holder meg vekk fra snacks i uka så godt det går, spiser yoghurt, frukt og knekkebrød til frokost og når jeg er sulten, og til middag PRØVER jeg å være sunn og variert. Jeg har gått opp litt i vekt, noe som gjør kjipe ting med psyken min, så det er på tide å gjøre noen sånne forandringer.

Jeg er veldig veldig glad i mat men jeg blir også veldig fort lei. Jeg synes det er vanskelig å finne retter i kokebøker som er greie å lage samtidig som det ser godt ut og ikke koster en formue i innkjøp av ingredienser. Så som oftest finner jeg bare på noe selv, eller omarbeider en oppskrift. Når jeg finner på noe selv og det blir godt blir jeg kjempestolt og glad. Maten blir liksom litt ekstra spesiell da. Jeg føler meg iblant litt som en tulling som tar bilder av improviserte middagstallerkner, men jeg gjør det alikevel. Siden jeg har improvisert ganske mye i det siste vil jeg dele litt her!

Spaghetti og kjøttsaus har vært en stabil og uunnværlig rett på middagsmenyen i min lille familie siden jeg var ganske så liten og midlertidlig svensk. Selv om jeg egentlig er ganske lei av det så blir det til at jeg lager det relativt ofte siden det er rakst og billig og godt, dog ikke voldsomt spennende. For et par uker siden bestemte jeg meg for å gjøre en liten vri på det. Resultatet ble dette:

Jeg lagde kjøttsaus og kokte pasta på vanlig måte, men tok også med et par grønnsaker jeg måtte bruke opp. I mitt tilfelle var det selleri og gulerot. Jeg hadde lyst på brokkoli oppi der også men det hadde vi ikke råd til. Så tømte jeg det hele i en form og blandet det sammen, dekket til med ost jeg hadde til overs, satte det i ovnen til osten smeltet og vips! Supergodt! Det skal nok lages igjen i ulike variasjoner.

For en tid tilbake tok jeg med meg et gratisblad hjem from Morrisons, supermarkedet nære oss. Kjedet meg en kveld forrige uke og bladde igjennom og fant en oppskrift på middelhavspotetsalat. Jeg ville veldig gjerne bruke den oppskriften, og da vi vandret rundt i butikken et par dager senere så jeg biff på tilbud: 30 kroner for to store biffer. Jeg smilte lurt. Jeg hadde en plan!

Oppskriften (ihvertfall i den versjonen jeg brukte), er:

- Nypoteter, så mange du synes du trenger å bruke. Behold skallet på, bare skyll. 

- 1 rød paprika

- 1 gul paprika

- Salatblader

- Ruccola 

- Fersk mozarrella ost

Du skyller og deler poteten og legger de i en ovnfast form (uten å koke de på forhånd). Del paprika i passende biter og legg de sammen med potetene. Dryss over litt olje, salt og pepper og annet krydder etter smak. Jeg brukte litt timian. Sett formen i ovnen på ca. 200 grader i 15-20 minutter eller til potetene er gjennomstekte. 

Legg opp skylte salatblader og ruccola på tallerken og legg så den ferdigstekte potet-og paprikablandingen over salatsengen. Del opp biter av fersk mozarrella over.

Ferdig til servering ifølge oppskriften. Jeg, derimot, så for meg at det ville være perfekt med et digert stykke billig biff til:

NAM!

Igår var det en sånn dag hvor jeg ikke hadde lyst på noenting, hadde ingen ideer og hadde liten lyst til å i det hele tatt lage mat. "Bare kok litt nudler da vel," foreslo Callum. Liksom Mr. Lee nudler på en fredagskveld? Jeg trukke det gitt. Så jeg tenkte og tenkte og tenkte litt til. Glante i kjøleskapet. Grønn paprika, løk, mer ruccola, kylling...

Jeg kokte et par kyllingfileter først og skjærte dem opp i tjukke stykker etter at de var avkjølt. Drysset salt, pepper, cajun kyllingpulver (sterkt, bruk i små mengder!) over før jeg la opp biter av parika, hvitløk og rød løk sammen med kyllingen i ovnfast form. Drysset over litt olje og rester av reven ost fra frysern. Det hele fikk stå i ovnen på ca. 200 grader til osten var smeltet og gyllen. 

Imens kokte jeg spaghetti. Da den var ferdig finhakket jeg ruccola og blandet det sammen med litt smør inn i spaghettien. Og vips, god mat igjen! 

Tror vel han foretrakk dette over kjipe nudler. 

 

 

Så det er noe av det jeg har gjort i det siste. Jeg tenker som vanlig mye mat. Gudene vet hva vi skal spise ikveld. Jeg finner vel på et eller annet...

Så koselig at folk leste og kommenterte forrige innlegg! Det gir litt inspirasjon til å rable ned noen linjer til i forbifarten. Siste setning der gir et litt misvisende inntrykk av en travel og innholdsrik hverdag, men man har lov til å lyve på internett. 

Egentlig skal man jo skrive essay, altså semesteroppgaver, på denne tiden. Helst hele døgnet rundt siden fristen er 18 mai og jeg har ikke kommet et skritt på vei siden før påskeferien. Jeg skal være flink imorra. Vi skal stå opp klokka 10 har vi bestemt, og vi skal være helt utenomjordiskt effektive. 

Men akkurat nå så ligger jeg på senga og skriver blogg mens jeg venter på kæll'n som er ute og henter kinamat. Så blir det film, så blir det nesten garantert spilling og soving. Må jo slappe av så man er uthvilt innen man skal gjøre fornuftige ting selvsagt.

Rai rai...

Lordag kveld. 

Legger kabal. 

Det er et legendarisk liv man lever! 

Husmor Karen

Så flink så flink som bare det! Kan late som at senga er redd opp og at oppvasken er tatt og at middagen er ferdig på bordet. Fullt så flink er jeg ikke. Men litt flink...

Det er jeg vel!

Lagde et knippe kanelboller idag etter svensk oppskrift for det er det jeg har vokst opp med og liker. Ikke at jeg tror norske er så voldomst annerledes. Nå skal det snart lages middag (litt sent ute som vanlig). Pastasalat, kylling i tomatsaus med fersk mozarella smeltet over. Sikler bare av tanken. 

Så det gikk ikke så bra med det innholdsrike og spennende innlegget jeg skrøt av. Har hatt noen dager som ikke har vært så morsomme og da gidder jeg virkelig ikke blogge. Syt og klag er det nok av her fra før og jeg føler meg så teit som sutrer over de samme sorgene selv om alt egentlig, egentlig, ikke er så ille. 

"God mat er som...

...god sex. Jo mer du får, jo mer får du lyst på." - Gael Greene, amerikansk matktritiker.

Mat. 

Jeg tenker MYE på mat om dagen. Jeg aner ikke hvorfor. Nei jeg er ikke gravid. Men, jeg er veldig glad i mat. Jeg er glad i å lage mat, og aller mest å spise mat. Men det blir fort kjedelig når man finner visse raske, billige favoritter som man lager hele tiden. Hver uke. Jeg skulle så gjerne hatt godt med penger. Da skulle jeg hatt et stort, flott kjøkken og et enormt matbudsjett. Da kunne vi laget hva vi ville, hele tiden. Masse ingredienser. Eksotiske, norske, kjedelige, spennende. Da hadde det ihvertfall ikke stått på pengene. 

Det gjør det jo nå. Ihvertfall litt. Jeg føler ikke at jeg kan lage supper eller gryter som bruker tre forskjellige kjøttsorter, en halv flaske vin og fem-seks grønnsaker. Selv i England blir det dyrt. Og det er synd, for det er mange gode kombinasjoner som jeg vet er gode, og som jeg gjerne skulle prøvd. Men, det får bli senere i livet. 

Alikevel tenker jeg på mat. Hver kveld når jeg ligger i mørket og skal sove, så tenker jeg på mat. Hva jeg kan lage som ikke er kjedelig. Hva jeg kan kombinere for at det skal bli godt men billig. Igår hadde vi kylling og broccoli som jeg la i ildfast form (etter å ha blitt kokt hver for seg) sammen med løk og hvitløk og helte en boks knuste tomater over. Lot det stå i ovnen i fem-ti minutter. Krydret med salt og pepper.

Godt!

De neste par dagene skal jeg lage pizza med cajun-marinert kylling, ost og ruccola salat på, og jeg skal lage en slags bruschetta med avokado, tomat, paprika og kanskje andre godsaker. Også skal jeg lage en indisk kyllingsuppe jeg lagde en del før som jeg har glemt litt bort. 

Jeg vil gjerne lage focaccia og deilig kylling- og pastasalat. Og jeg vil gjerne lage den brokkoli og kylling saken igjen, denne gangen med et lag fersk mozarella ost over. NAM!

Matvrak, det er jeg virkelig.

"Det er ingenting jeg kan ergre meg mer over enn å se god mat ille tillaget." - Ludvig Holberg

Såff gåttinår nyta mi

Jeg er overbevist om at Norge har verdens vakreste nasjonalsang. Bare så det er sagt. 

Godt nytt år! 

Mer kjøttfull oppdatering følger om få dager.

Another Saturday, another Essay...

...skulle bloggtittelen være forrige lørdag, men det var alt jeg fikk til å skrive før jeg ble distrahert. Denne lørdagen hadde jeg ikke oppgave å skrive (leverte siste utkast fredag, HURRA) men gjorde noe minst like kjedelig: vasket klær. To maskiner, en innspurt før vi stikker av til jul. Har en maskin igjen med sengetøy og håndklær jeg tar på onsdag. Henge opp tøy er ganske sikkert det kjedeligste jeg vet om. Sant. Og jeg ville lett gått over lik for å ha min egen vaskemaskin. Det har jeg faktisk ikke hatt siden jeg bodde sammen med Morten i Mysen og det var i 2004 (!). Kunne kjøpt hus/leilighet og sovet på madrass og spist nudler rett fra kjelen i månedsvis om jeg bare hadde hatt vaskemaskin.

Har ikke blogget siden jeg har vært cirka superstressa angående de to siste innleveringene jeg hadde. Politikk var vanskeligere å skrive om enn jeg hadde antatt. Får tilbakemelding på den imorgen og kjenner jeg gru-gleder meg veeeeldig. Skal bli godt med litt tilbakemelding på det kaoset jeg følte jeg skrev, men jeg håper virkelig ikke jeg må skrive om store deler av den. River meg i håret og skriker. De andre innleveringene har jeg sålangt fått relativt gode tilbakemeldinger på, og det er fint! 

Onsdag 1 desember var vi som kjent på julebord. Det var ikke fullt så grusomt som jeg hadde innbilt meg. Var ganske fint faktisk. Fikk snakket litt med undervisere på et annet plan en tidligere, og til og med med folk i klassen. At Callum var med var helt garantert et enormt pluss. Regner med at jeg slappet av mer enn jeg hadde gjort ellers, og å ha med seg et nytt fjes trakk oppmerksomhet og samtaler. Så det var bra. Maten var i det store og hele bra også. Fikk nesten så mye vin vi ville, men jeg greier bare ikke å like vin. Jeg prøver! Jeg ble jo vant til smaken av øl etterhvert men ser ikke ut til at det samme skjer med vinen sånn med det første. 

Foto-sessjon før vi stakk til hotellet. Jeg ligner på mamma på ALLE bildene.

Churchill Hotel midt i en snøstorm!

Ellers kan jeg egentlig ikke rapportere voldsomt spennende ting. Nå er det tredje søndag i advent og jeg har ikke handlet en eneste julegave. Ikke har jeg penger å handle med heller. Callum driter visst i at vi ikke har penger og kjøper gaver til familien sin. Jeg skal prøve å skaffe noen til min jeg også, synes det er litt for jævlig at jeg aldri får gitt gaver. Tro det eller ei, jeg liker faktisk å gi bort ting, egoist eller ei. Er så pisslei å være fattig at dere aner ikke. Kan ikke unne meg selv noen verdens ting som ikke er absolutt nødvenig, og kan såvidt få skrapt sammen noe til andre. DET er vel den største skamfølelsen, egentlig. Men, får vel til noe, ihvertfall til de minste og slikt. 

Heldigvis stikker vi ihvertfall til Norge. Om ên uke!! Om en uke akkurat nå så sitter vi i varme gode stua til mamma. Jeg gleder meg som en drittunge. Det er rart når jeg tenker på det. Jeg hadde ikke samme hjemlengsel når jeg var i USA, men jeg var mindre lykkelig på den tiden enn jeg er nå. Savnet mamma og vante norske ting, men ikke på samme måte jeg gjør nå. Mamma og jeg har jo kommet nærmere hverandre siden den gang og det har definitivt noe å gjøre med det. Kanskje det er allderen også? Begynner å dra på åra, ikke lenge til 30 nå. Panikken sniker seg på innimellom. 

Hadde tenkt å skrive et innlegg om pelsindustrien, men føler egentlig at det har blitt gjort til døde og tviler på at det er fler enn meg som bryr seg så inderlig (av de som leser denne bloggen, mener jeg). Kanskje jeg gjør de alikevel. Følg med i spenning. Oppdaterer om hvordan tilbakemelding jeg får imorra uansett. Wish me luck.

Pent? Ikke voldsomt. Bilde fra Julies facebook.

'Mama I'm coming home'

Under en måned til jeg drar til mamman miiiiiin!!!!

'I swear it's not by choice'

Da har jeg begynt på lykkepiller igjen. Oppdaget etter at jeg allerede hadde tatt 10mg i et par dager at de gikk ut på dato i juli. Det går sikkert fiiiiint, begynner på 20mg om en ukes tid og de har ikke gått ut. Tror jeg. Jeg har ikke esken til de lenger. Gjør vel ingenting, kanskje jeg bare blir litt ekstra yr og lykkelig?

Det funker ikke helt å ikke gå på de. Nå har jeg ikke tatt de på kanskje fem-seks måneder og det merker man virkelig forskjell på. Ikke det at jeg har det krystallklart for meg hvordan hverdagen forarter seg når jeg tar pillene, men jeg innbiller meg at hverdagen var lysere og lettere da. Det må den.

Nei, jeg er ikke ulykkelig. Det er ingen spesiell katalysator som har gjort at jeg nå trenger de. Jeg har trengt de hele tiden, men iblant så glemmer jeg å ta de og da tenker jeg; "jah men dette går nok bra uten skal du se!"

Men det gjør det ikke.

Som sagt er det ikke noe spesielt, det bare skjer små ting oppi hodet mitt som gjør at ting er vanskelig. Det kan være den minste lille mikroskopiske bagatell, som for eksempel at jeg ikke har stått opp før tolv den dagen, som gjør at hele mitt verdensbilde blir fullstendig snudd på hodet og gjør alt negativt, eller en million andre ting. Og det er ubeskrivelig slitsomt. Jeg sitter og kan føle og ta på det dårlige humøret og negativiteten som vokser som en kreftbyll i meg og uansett hvor hard jeg prøver å overse eller pirke hull i den så er den der; tung og trykkende og tilsynelatende uoverkommelig. De aller verste dagene er vel når det føles slik i meg uten at jeg kan identifisere en eneste grunn hvorfor. Innlegget heter "I swear it's not by choice" etter en sang av Maria Mena fordi det er virkelig ikke frivillig å føle meg så fortapt som jeg gjør iblant.

Så derfor har jeg begynt å ta tablettene igjen. Det er ikke uvanlig at folk har dårlige dager, men jeg vil ikke innbille meg at slik trykkende angst og negativitet jeg føler flere dager i uken er normalt. Og hvis det er det har menneskeheten min ytterste medfølelse.

Det får meg til å reflektere over hva lykke er. Selvfølgelig er det ikke noe håndgripelig, akkurat som hat, kjærlighet, sult eller andre indre tanker og følelser. Men alle de nevnte kan jeg identifisere. Jeg vet hvordan sult føles og jeg vet hvordan kjærlighet føles. Jeg vet også hvordan hat, sorg og sjalusi føles. Men jeg kan ikke ærlig si at jeg vet hvordan lykke føles.

Hvordan kjenner man igjen lykke? Jeg har ofte lurt på, og lurer tidvis på det ennå, om jeg i det hele tatt har evnen til å være lykkelig. Selvsagt er jeg klar over at det ikke er en evigvarende tilstand, og at ting her i livet går opp og ned, men alikevel. På et overliggende plan går det vel an å være lykkelig. Men hvordan vet man?


Dersom lykke er en tilstand som ikke tillater at man er trist eller grinete eller misfornøyd innimellom, så kommer jeg aldri til å kunne beskrives som lykkelig. Heller ikke de fleste mennesker her i verden vil jeg tro. Dersom lykke er noe som tilsvarer at man ler og smiler løst og fast, vel, det er fullstendig bullshit. Jeg har ledd og smilt rundt mennesker hele livet men man trenger ikke være lykkelig på innsiden selv om man later som på utsiden. Man kan være en god skuespiller uten å stå på en teaterscene. All the world's a stage sa Shakespeare en gang, og jammen er det ikke det.

Jeg vet ikke hva lykke er. Jeg vet ikke om jeg er lykkelig. Men at jeg er heldig som har en mann som fortsatt vil være hos meg selv om jeg plutselig gråter i halvannen time, sliter med humørsvingninger og eksistensiell angst, det vet jeg.

Hva tror dere lykke er?

But it hurts to be alive my friend

Pust...

Jeg er så sliten! Helt merkelig, i og med at jeg gjør cirka ingenting fysisk så lenge det ikke involverer sengehygge, hehe. Eller å henge klesvask. Noe mindre spennende fysisk aktivitet der. Men uansett - SLITEN!

Er på skolen fire dager i uka, er hjemme sent (cirka etter 17:00) to dager i uka. Attpåtil har jeg 5 oppgaver igjen å skrive - har levert èn - og mer enn nok å gjøre av lekser på en ukentlig basis. Mange i klassen sier at hadde de visst det her var så tøft hadde de nok ikke søkt. Og det er tøft. Ei jente i klassen lurte på om jeg var fullstendig sprø da jeg nevnte at jeg hadde søkt på vår kurset også. Hadde ikke gjort det igjen om de hadde betalt henne for det, sa hun.

Og jeg forstår pessimismen. I forhold til arbeidsmengden ved de fleste høyere utdanningsinstitusjoner i Norge, er arbeidsmengden diger og læringskurven her veldig bratt. At vi har cirka 100 sider +/- å lese fra uke til uke, med oppgaver som hører til virker som en overdrivelse men ligger veldig tett opp om realiteten. I tillegg har vi romaner, noveller og dikt som skal leses mer eller mindre tidsnok før 17 desember og selvsagt semesteroppgaver.

Semesteroppgavene er de som tar knekken på de fleste av oss. Vi har 6 innleveringer i løpet av cirka 6 uker. Disse er bare utkast, men skal ligge på mellom 1500-2000 ord hver. Så skal vi renskrive fem av disse: to på 2250 ord hver i lingvistikk, to på 2500 ord hver i litteratur, og èn på 4500 ord i samfunnsfag. Disse fem skal alle være inne før 17 januar.

Arbeidsmengden er altså, uten å overdrive, gigantisk. Har en uke igjen før vi får en leseuke, og etter det har vi bare undervisning i ett fag. Det vil si, kun to dager på skolen, tre timer i uken. Mye mer tid til å konsentrere seg om oppgaver, og mer frihet til å disponere tiden selv. Det ser jeg virkelig frem til med lettelse. For ikke å snakke om hvor mye jeg gleder meg til uken i Norge. Har bestemt meg for at den ene uken skal jeg ha helt fri. Neste semester begynner nemlig 10 januar. Ble bittelitt paff når jeg leste det. Vi har tross alt fortsatt oppgaver å skrive, men alikevel begynner et nytt semester. Mye merkelig, men sånn er det jo bare.

Èn uke fri altså. Jeg skal være glad om jeg henger sammen til sommeren. Og da er jeg jo ferdig. F-E-R-D-I-G. Så deilig, tenker vel de fleste. Så skummelt, tenker derimot jeg. Men har mer enn nok å handskes med i mellomtiden.

Beklager at det ble veldig kjedelig å lese. Det er ikke så mye annet som opptar meg om dagen annet enn skriveskriveskoleskriveVILHAFERIEskriveslesesove. Idag har jeg transkribert ferdig til lingvistikken som professoren skal se på imorgen etter forelesning. Spurte om det var greit, for jeg føler at hele greia er gjort veldig veldig feil. Også har jeg vasket klær. Og nå står gulasj'en på plata og putrer.

Skal spises, sees film, og soves, før det er på'an igjen imorgen.

Et lite stykke Norge

Igår endelig lå en etterlengtet liten pakke i postboksen vår fra mamma'n min. Et lite stykke Norge samtidig som å være et lite stykke mamma:

O Herlige Ostehøvel!

Ble så glad når jeg åpnet den lille pakken og så mammas gamle blå ostehøvel inni. Den er liksom mer en akkurat en hvilkensomhelst ostehøvel. Er det ikke merkelig hvilke ting som gjør at man blir ufrivillig sentimental?

I helga skal vi bestille flybilletter hjem til gamlelandet. Antagelig blir vi i Norge i 10 dager, fra 19 desember til 29 desember. Etter da tar vi en hviledag hjemme i hybelen for så å farte opp til Durham igjen for å være der nyttårsaften. Blir litt rart å ikke sitte alene som jeg pleier. Både positivt og negativt kan jeg tro, asosial som jeg er!

Gleder meg til jula for første gang på mange år nå. Sånn skikkelig. Håper det ligger metervis med snø og er deilig kaldt (ikke for kaldt!). Skal kose meg glugg ihjel med kattepuser og mammakos og norsk mat og snop! Også blir det jo semesteroppgaveskriving mens vi er der, men det gjør ikke noe. Med en neve peppernøtter innenfor rekkevidde så går nok det lekende lett skal du se.

Snakker om semesteroppgaver så er det strengt tatt det jeg skal drive med i skrivende stund. Passerte 'Uinspirert' flere mil bak i svingen og ligger nå på den grufulle Tanketørke-sletta og vrir meg. Hadde det enda vært èn semesteroppgave!

Akk og ve.

Jeg skal bli flinkere til å oppdatere. Jeg lover. Farvel for nå!

Lurer litt på hvorfor alle menn jeg har kjent liker å ta laaaaange dusjer, og helst glovarme. Er det en manne-greie? Jeg synes mest at å dusje er kjedelig og et tiltak. Og jeg er av tanken at dusj skal være oppfriskende, og det er ikke glovarmt vann. Ikke iskaldt heller selvsagt, men har det gjerne kaldere enn varmere.

Lurer også på om jeg desperat trenger nye briller. Jeg føler at jeg ser skremmende dårlig uten de for tiden, og er så ofte svimmel og uvel. Vet man kan føle seg uvel av for sterke briller, men går det andre veien også? Noen som har peiling her?

'Hello again, friend of a friend'

Jeej, har fungerende internett OG jeg kan logge meg inn på bloggen. Puh. Det er faslig mye styr med nettet her, veldig humørsykt og ustabilt. Men her er jeg! Til dere stakkarer som kanskje leser og faktisk lurer på hvordan det går.

Over-all går det kjempebra! Trives forholdsvis godt -- det er som nevnt tidligere ting jeg savner fra Norge. Finner for eksempel ikke type Cultura drikkeyoghurt noe sted her! Jeg liker ikke melk, men vil gjerne spise frokostblanding fordi det er sunt og godt og enkelt, og da liker jeg det med smakfull Cultura. Men nei. Det finnes ikke noe lignende her. Sånne ting irriterer grenseløst! Ellers trives jeg med byen, jeg føler meg ganske godt kjent og jeg er heldigvis ikke typen som blir satt ut eller nervøs av å være på nye steder.

Callum og jeg har det veldig bra. Synes ihvertfall jeg, og jeg tror ikke han er spesielt uenig. Idag for eksempel hadde vi begge vært på skolen, men han var hjemme da jeg kom hjem i ettermiddag. Det var en super-deilig følelse å bare komme hjem, sette seg ned, og fortelle hverandre om hvordan dagen hadde vært, vise frem skoleting og bare ha en generell interesse ovenfor hverandre. Kan ikke si jeg er altfor bortsemt med slike ting; gjensidig respekt, kjærlighet og interesse, det er jo sånn det skal være! Anser meg selv som å være veldig heldig, og hvis jeg tillater meg selv til å sette meg ned å tenke over det, er jeg livredd for at det ikke kommer til å vare for evig og alltid.

Jeg har søkt om engelsk bankkonto nå. Fikk brev idag om at søknaden er mottat og konto står klar, men må komme innom banken med ID bevis og slike ting før det er verifisert og jeg får kortet. Skal få gjort det imorgen så jeg forhåpentligvis kan få slengt over noen penger der iløpet av helga/mandag. Jeg kan fint bruke bankkortet mitt, men det er et par issues: magnetstripen er ødelagt, demagnetisert. Funker så lenge jeg kan bruke chipen, men det betyr at jeg ikke kan ta ut kontanter i minibanker. Og det er voldsomt irriterende i lengden. Man kan ikke betale med kort overalt slik som i Norge. Buss f.eks krever småpenger, og mange mindre butikker tar kun "ekte" penger. Selv i større butikker støter jeg ikke sjelden på lapper og notiser som krever minimum 5 pund totalsum før du kan betale med kort.

Detta ble en kjempekjedelig oppdatering. Huttetu. Jeg beklager og lover å komme sterkere tilbake i helga, etter at vi har vært på vikingmuseet! Det blir gøy tenker jeg. Hjernen min føles litt utbrent akkurat nu.

Nå skal det spilles og slappes av, og imorgen begynner jeg å lese på roman nr. 2 dette semestret: Lord of the Flies.

Sånn apropos bilder...

..Har nå fått kabelen så jeg kan legge over bilder på dataen... MEN... Programmet påstår at noen av filene mangler og jeg må re-installere programmet. Jeg finner ikke disken(e) noe sted. Så, kort fortalt: Jeg får ikke lagt over bilder fra mobilen alikevel. Så nå har jeg endelig gått til innkjøp av digital kamera! Et slikt har jeg ikke hatt før, men alltid hatt lyst på. Var tilbud i en av butikkene i byen, men de måtte bestille inn til meg. Så på tirsdag får jeg kamera! Underkant av 600 kroner er ikke så ille.

Så nå SKAL det komme bilder fra og med tirsdag! Høy kvalitet til og med :)

So long.

Hei!

Ja, så var det denne blogginga da. Har vært i York siden fredag, i England siden onsdag forrige uke. Har ikke hatt nett mer enn to dager! Så blogging har det ikke blitt. Nå står jeg på reisefot igjen for å stikke opp til min kjære som er i hjembyen sin Durham. Jeg gidder ikke sitte på det lille drittrommet mitt alene i helga. Høre på høylytte kinesere som bor vegg-i-vegg som enten krangler høylytt eller ler og skriker eller har sex, det er ikke så artig. Og senga her er cirka like komfortabel som gulvet: en hard madrass med plast-trekk for hygiene eller noe sånt. Bråker fælt bare man beveger nesevingen. Så jeg gleder meg til den 19 da vi flytter inn i vår egentlige bolig!

Lover på tro og ære at et lengre innlegg kommer, kanskje i helgen, kanskje på mandag. Skal til og med laste opp bilder har jeg tenkt!

Men nu skal jeg stikke for å, mest sannsynlig, stå å kope ved bussholdeplassen i 20 minutter før nr. 12 ankommer. Sporadiske bussruter er fantastiskt irriterende, sånn apropos.

Når jeg blir stor vil jeg ha en geit.

We're not cool! We aaaaare free! And we're running with blood on our knees'

La meg spørre dere, kjære venner; finnes det noe bedre enn å ta på seg nyvaskede truser?

Forutenom å være nydusjet tullet inn i nytt/rent sengetøy iført de nyvaskede trusene, så er svaret nei.

Så hvis dere unnskylder meg, så skal rompa mi og jeg kose oss i de nyvaskede trusene.