Bare sånn i forbifarten...
Adam Phillips er en genial mann. Har sett på animasjonene hans om og om igjen i tre-fire år nå. De er sjeldne og det tar griselang tid mellom hver utgivelse, men åh som jeg elsker dem.
For de som gidder, begynn på bunnen og jobb dere oppover. Musikken, stemningen, timingen, personlighetene... I løv it!
http://www.biteycastle.com/content/animation_brk.html
Jaaaaa jeg skal legge meg nååååå.
torsdag 27. november 2008
lørdag 22. november 2008
Give a little time for the child within you...
...don't be afraid to be young and free.
Storesøs påstår at jeg må oppdatere oftere, så jeg får vel prøve meg på det. Som regel kommer de sære blogg-tastiske tankene når jeg er ute å går, og blir sporenstreks glemt i det jeg tar av meg yttertøyet og setter meg ned. Egentlig fryktelig merkelig. Ute i friluft får jeg brilliante ideer til ting jeg kan skrive -- det være seg i blogg sammenheng eller otherwise -- og jeg kan se løsninger eller grunnen til problemer krystallklart. Men, som sagt, så fort jeg kommer innendørs og tar av meg yttertøyet, eventuelt rydder bort matvarer og lignende, så blir det glemt. Mulig jeg må vurdere å ta med meg en notisbok hver gang jeg går i butikken -- sånn i tilfelle.
Da vi var i York i januar fløy jeg rundt med notisbok i bagen hvoren jeg var. Tok masse notater fra museer og guidede turer jeg var på. Må innrømme at den "verdifulle" informasjonen jeg tok notis av ikke har blitt tatt i bruk riktig enda men du vet aldri. Så kanskje jeg skal bli den sære dama som kan finne på å stoppe brått midt i Bøgata for å trekke fram notisbok og penn, skrible febrilsk i noen sekunder for så å putte sakene vekk igjen og fortsette på sin vei.
Det er en type bygdetulling som er i sterk minoritet tror jeg.
Storesøs påstår at jeg må oppdatere oftere, så jeg får vel prøve meg på det. Som regel kommer de sære blogg-tastiske tankene når jeg er ute å går, og blir sporenstreks glemt i det jeg tar av meg yttertøyet og setter meg ned. Egentlig fryktelig merkelig. Ute i friluft får jeg brilliante ideer til ting jeg kan skrive -- det være seg i blogg sammenheng eller otherwise -- og jeg kan se løsninger eller grunnen til problemer krystallklart. Men, som sagt, så fort jeg kommer innendørs og tar av meg yttertøyet, eventuelt rydder bort matvarer og lignende, så blir det glemt. Mulig jeg må vurdere å ta med meg en notisbok hver gang jeg går i butikken -- sånn i tilfelle.
Da vi var i York i januar fløy jeg rundt med notisbok i bagen hvoren jeg var. Tok masse notater fra museer og guidede turer jeg var på. Må innrømme at den "verdifulle" informasjonen jeg tok notis av ikke har blitt tatt i bruk riktig enda men du vet aldri. Så kanskje jeg skal bli den sære dama som kan finne på å stoppe brått midt i Bøgata for å trekke fram notisbok og penn, skrible febrilsk i noen sekunder for så å putte sakene vekk igjen og fortsette på sin vei.
Det er en type bygdetulling som er i sterk minoritet tror jeg.
søndag 9. november 2008
...and it hurts
Eneste gangene jeg ler naturlig og genuint for tiden er når Niko gjør noe rart. Akkurat nå er han så trøtt at han SKAL ha nærhet og uansett hvor iherdig jeg prøver å legge ham til rette ved siden av meg så kommer han tilbake til fanget. Nå nettopp skulle han til å komme opp i fanget... Jeg sitter med bena i kryss under meg (indianer). Niko setter forlabben på det borterste kneet og drar opp ett bakben... mens det andre blir hengende igjen, strukket ut bak ham. Slik sitter han en god stund, med hengende hode og trøtte øyne mens jeg ler. Han rett og slett glemte at han hadde et ekstra ben, så trøtt er han. Ofte er han så trøtt at han bare faller pladask hvoren han står eller sitter, uansett hvor vanvittig uhendig stillingen må være. Ah, kattunger. Han er 5 måneder gammel nå. Hvor mye mer vokser de egentlig?
Soundtrack: Mariha - It Hurts
http://www.youtube.com/watch?v=aQoQOElCjHw
Soundtrack: Mariha - It Hurts
http://www.youtube.com/watch?v=aQoQOElCjHw
Abonner på:
Innlegg (Atom)