Idag fikk jeg resultatbrevet for vårsemesteret i York. Desverre har jeg brevet fra i høst hjemme i York så jeg må vente til jeg kommer hjem igjen med å sende inn kopiene til Høgskolen i Telemark. Men, det betyr at jeg om ikke lenge kommer til å ha offisielt bevis på at jeg er ferdig med Bachelorgraden! Etter litt om og men kom jeg endelig i mål og med relativt gode resultater.
Selv om jeg fikk B i alle tre fag i vår er jeg fortsatt skuffet. Jeg vet at jeg kunne skrevet bedre oppgaver og kanskje kjempet meg til en A eller to, men i og med at depresjonen slo meg hardt og plutselig ned så ble det som det ble. Kommentarene fra foreleserne gjør det veldig klart at forventningene til meg som student var høyere enn det jeg oppnådde. Alikevel får jeg ros, og det setter jeg enorm pris på. Det er vanskelig å ikke straffe meg selv for å være min egen fiende.
Heldgivis var alle i York veldig forståelsesfulle og gav meg den hjelpen jeg trengte. Og jeg er enormt heldig som fortsatt har Callum ved min side (dog ikke fysisk på en stund). Jeg er stolt og lettet over at han fortsatt elsker meg etter det vi har gått igjennom. Vi kjenner hverandre på et utrolig dypt plan etter det vi gjennomgikk sammen. Jeg må stå på litt for å ikke bli overveldet av skyldfølelse siden det tross alt var min psyke som nesten slet oss fra hverandre.
Jeg må minne meg på at:
