My hero

Yes. Yes it is.

Forøvrig så skal jeg gå til innkjøp av et par ting fra Ellos i håp om å brått bli sexy og faktisk føle meg slik selv. Det hjelper at mamma fikk 50% rabatt sak i posten.


De har også med hæl men for det første så koster de 1600 istedet for 600... Og, vel, jeg er cirka like grasiøs som en flodhest med virus på balansenerva.


Har ønsket meg et skjørt som det der såååå sinnsykt lenge at nå.. nå. Er det på tide.

Såh det.

Oisann

Stund siden, kan man vel si. Sommeren har vært ganske intetsigende hva det gjelder tema for gode blogginnlegg. Vi får se hva høsten bringer, hva? Forresten, den ømfintlige leser bør navigere seg vekk herfra cirka... nå.

Jeg kunne ikke unngå å kjøpe Det Nye her forleden. En av overskriftene trykket på fremsiden var:

Pornostjernen Caroline (26):
- Kult å være kåt!

Et blad som Det Nye kan da vel umulig glorifisere pornoyrket? Hvorfor ha denne overskriften? Hm. Jeg måtte kjøpe det. 52 kroner for å lese én artikkel, ja ja. Kommer hjem, spretter opp bladet. Artikkelen viser seg å være et intervju med fire kvinner i 20-årene; tre av dem fra pornobransjen og en feminist. Way to go, objektiv journalistikk. Hvorfor ikke spørre et par vilkårlige jenter i rett aldersgruppe om hva de tenker om porno, istedet for å spørre fire jenter som har helt klare og urokkelige meninger om temaet, og som ikke kan beskrives som "vanlige" utifra jobbene deres?



Svaret er vel at vi ikke vil snakke om porno. Sex er akseptabelt å prate om - alle vet at alle gjør det, selv om man ikke akkurat vil vite de aller kinkyeste detaljene. Men porno er noe helt annet. I en venninnegjeng som min er det helt naturlig å prate om sex. Gjerne hver gang man treffes. Det er ikke det minste pinlig, selv om fnising ofte oppstår. Men porno? Det kunne ikke falle meg inn å snakke om porno med noen av de, uansett hvor frigjorte vi er sammen.

Jeg var aldri spesielt opptatt av porno. Ikke etter at jeg som 12-åring pådro meg en overdose ved å se på TV1000 eller Playboy Channel hver gang mamma var vekk. Etter det døde interessen fullstendig og jeg avfeide det som snusk. Det er jo snusk. Så fikk man seg kjæreste, og alle fullblodige menn i en alder av 12-50 (minst) ser på, er opptatt av, har interesse for... porno. Det er uunngåelig. Jeg var 18, jeg var uskyldig (hm...) og jeg var nevrotisk. Jeg nektet kjæresten min å se på porno. Jeg tvinget han til å slette alt han hadde på PC'en. Tanken på at han oppnådde nytelse ved å se på andre damer var opprivende. Så fikk han overtalt meg til å se på porno sammen med ham.

Det var ufattelig dårlig 70-talls porno og den meste av tiden flirte jeg bare av idiotien bak det hele. Men gutten ble jo opphisset etterhvert. Hans opphisselse ble min, som det så ofte er. Porno var fortsatt very much tabu, og jeg "tillot" fortsatt ikke at han så på det. Ting rant etterhvert ut i sanden, men min neste kjæreste gjorde mye for meg seksuelt. Ironisk, i og med at han var jomfru når vi ble sammen.

Mannen så mye porno. Mye. Det plaget meg i begynnelsen, men etterhvert forsto jeg at porno er et hjelpemiddel, noe som kan sparke igang fantasien. Jeg begynte å oppsøke mer porno selv, utforske hva jeg likte og ikke likte - istedet for å bare stå ved "Jeg liker ikke porno". Det er mye variert materiale der ute.

Selv et par av kvinnene i artikkelen som faktisk jobbet med porno holdt ved myten at kvinner trenger en viss realisme og mykhet i pornofilm. Selvfølgelig kan jeg ikke snakke for andre enn meg selv, men jeg mener at det må være en myte. Realisme? I pornofilm? Right. Jeg setter meg ikke ned med porno med samme innstilling som når jeg setter meg ned med en romantisk komedie eller en erotisk thriller. Hvis dama har lyst til å kle av seg så fort hun ser snurten av pizzabudet så er det med like likgyldig som at det ikke har noen handling.

Jeg husker et par av soft-core filmene jeg så på Playboy i min tid. Idiotiske greier. Langfilmer med særdeles dårlig skuespill og manus og sexscener som er mer pripne enn gjennomsnitts musikkvideoer. Jeg nekter å tro at jenter blir mer tent av det enn hardcore porno.

En viss realisme bør være tilstede føler jeg. Jeg liker ikke se silikonbabes og overpumpede mannfolk. Samtidig liker jeg ikke den halvfete, hårete sorten heller. Det aller mest komiske jeg ser er når jentene prøver å se forførerisk inn i kamera mens hun stønner og bærer seg værre. Med at kvinner trenger "realisme" når det gjelder porno tenker jeg ikke umiddelbart på en rosa storyline og slike ting som ovennevnte myte mener vi burde. Jeg tenker heller på at jeg vil det skal virke som om alle parter faktisk nyter det de holder på med. Også er det jo litt uhyggelig når det blir "klinisk". Sett et par opptak av photoshoots og jeg begriper ikke at noen kan synes det er opphissende.

Men. Øh. Til poenget kanskje. Hadde jeg et poeng? Jeg føler jeg hadde det når jeg begynte men det druknet litt i all pornoen. Jeg lurer på hvorfor porno er så tabu? Vil ikke akkurat innrømme det face-to-face med hverken venner eller familie at jeg ser på porno innimellom - jeg har ikke noe sexliv å snakke om, jeg kan vel ihvertfall se på at andre har det - men hvorfor? Hvofor denne iherdige tanken om at porno er skittent og ekkelt og ondt, og derfor må du som ser på det være det også?

Jeg antar at jeg er kinky. Jeg tror heller ikke det er stor tvil om hvor jeg skal etter jeg er død dersom kristendommen har rett. Så kanskje jeg er skitten og ekkel og ond.

Er du?