"Courage does not always roar. Sometimes courage is the quiet voice at the end of the day saying, 'I will try again tomorrow'."
- Mary Anne Radmacher

lørdag 26. april 2008

Aiai...

Det meste stemmer forsåvidt overens med min oppfatning av meg selv.. Selv om jeg synes ikke at jeg er SÅ awkward asså. Mulig jeg innerst inne tror det, men at jeg ikke er det? Hva vet jeg.



My Personality
Neuroticism
63
Extraversion
1
Openness to Experience
38
Agreeableness
11
Conscientiousness
5
You don't usually get angry too easily but some things can annoy you, however you are sensitive about what others think of you. Your concern about rejection and ridicule cause you to feel shy and uncomfortable around others. You are easily embarrassed and often feel ashamed. Your fears that others will criticize or make fun of you are exaggerated and unrealistic, but your awkwardness and discomfort may make these fears a self-fulfilling prophecy. People generally perceive you as distant and reserved, and you do not usually reach out to others. You tend not to express your emotions openly and are sometimes not even aware of your own feelings. You see no need for pretense or manipulation when dealing with others and are therefore candid, frank and sincere. People find it relatively easy to relate to you, however you are not affected strongly by human suffering, priding yourself on making objective judgments based on reason. You are more concerned with truth and impartial justice than with mercy. Your sense of duty and obligation is average and although you are mostly responsible you can sometimes be unreliable.

Take a Personality Test now or view the full Personality Report.

The best Uggs

fredag 25. april 2008

Vemund er korka

Igår ble jeg med Bergljot hjem etter skolen. Det var veldig koselig, og synes det var godt å få et sterkere inntrykk av mannen hennes. Nå vet jeg med sikkerhet at hun har det bra! Vi så på TV, spiste pølsepizza og så på film. A.I. : Artificial Intelligence.

For en suppe av en film. Jeg liker som regel Spieldberg sine filmer, selv om han i senere tid er mer opptatt av effekt-ronking enn å faktisk bygge troverdige, sympatiske rollefigurer (ref. War of the Worlds). Det sier litt når den mest sympatiske rollefiguren i A.I er en mekanisk teddybjørn, og selv den irriterer meg.

En fjott på IMDB skriver: "
A.I. will rank high among the best movies ever made, but viewers should come prepared for an intense emotional and intellectual work-out."
Det får meg til å stusse på intelligens nivået til denne fyren. Det er så og si ingenting i denne filmen som får deg til å stoppe opp og prøve å forstå hva som egentlig skjer. Handlingen er lineær og uinnviklet. Det eneste man kanskje vill vurdere hjemme i sofaen er det moralske aspektet ved å produsere små barne-roboter som skal erstatte menneskebarn.

For de som ikke er helt med: A.I handler om den lille robot-gutten David (Haley Joel Osment), den første mecha i sitt slag på markedet. Han kommer med følelser på kjøpet, og dersom man sier noen utvalgte ord til ham elsker han deg for alltid. David blir plassert hos et ektepar hvis ekte sønn ligger i koma. Mor er først skeptisk men bestemmer seg så for å beholde David, til tross for at jeg synes guttungen er über-creepy og ville kastet ham ut etter dag èn. Uansett: alt er fryd og gammen frem til parets egen sønn brått våkner opp og kommer hjem. Etterhvert finner moren ut at dette ikke går, og setter David ut i skogen istedet for å levere ham tilbake; da ville han blitt tilintetgjort. David og hans Teddy vandrer så rundt i godt over en time og sutrer etter mor.

Det er denne sutringen etter mor som blir omtalt som "an intense emotional work-out". Kall meg en kald bitch men alt den sutringen oppnådde hos meg var gjentatte pinefulle stønn og himling med øynene. Filmen funker godt en stund, mest fordi Haley Joel Osment er fantastisk i rollen som creepy robot-unge og fordi den svarte humoren som parodierer det perfekte familielivet er tilstede. Men så... I andre halvdel prøver Spieldberg så desperat å male et dystert og emosjonelt krevende bilde at det hele ender med at man blir immun. Det hele er en klissete sørpe av følelser som ikke klarer å feste seg fordi de er utbrodert i det uendlige, forklart og klasket i fanget ditt så at du ikke har den minste mulighet til å gjøre deg opp en egen mening, eller føle noe som helst; alt er lagt til rette for deg; DETTE er hvordan du skal føle. Og det funker ikke.

For all del, se filmen. Den er visuelt imponerende (noe annet hadde vel ingen ventet) og Haley Joel Osment er genial. Teddy, den mekaniske teddybjørnen med grov mannsstemme, er også en liten knupp i manuset, men utover det er det lite positivt å si om sørpa.

"My mommy doesn't hate me! Because I'm special! And unique! Because there's never been anyone like me before, ever! Mommy loves Martin because he is real, and when I am real Mommy's going to read to me and tuck me in my bed and sing to me and listen to what I say and she will cuddle with me and tell me every day a hundred times a day that she loves me! "

torsdag 24. april 2008

Ta-dah!

Tjoho, da var selv Karen på blogspot. Ganske meningsløst egentlig, siden jeg sjelden har noe spennende å fortelle. Her er jeg endog.

Nå er klokken ett på natten og jeg har satt igang med oppvasken. Må strengt tatt hoppe i dusj siden jeg tviler på at jeg rekker det imorgen tidlig. Skal til kjære Bergljot imorgen og selv om jeg tviler på at en kjekk mann kommer til å sjekke at jeg har vasket og barbert meg så er det vel strengt tatt påkrevd at man tar en dusj en gang iblant, spesielt når man skal besøke folk.

Sitter her og stusser. Kjenner virkelig at jeg må tvinge meg selv til å gå på skolen nok en dag, for ikke å snakke om det å være sosial. Elsker jentene mine, og vet at etter kun en uke eller to med sommerferie kommer jeg til å savne dem, men jeg har bare blitt mer og mer asosial i det siste. Kjenner virkelig at jeg helst vil sitte her i min egen verden og ikke bry meg om noe eller noen en stund.

Har lastet ned Assassin's Creed for å teste det ut i tilfelle jeg vil kjøpe det. Har ikke akkurat 400 kroner å bruke på et spill jeg eventuelt ikke liker. Har ikke spilt mer enn... tja... et kvarter kanskje, men liker det ihvertfall hittil. Har hørt at det er veldig monotont, så det er kanskje ikke verdt å kjøpe det. Vi får sjå. Har bestemt meg for å hinte til mor at jeg vil ha PSP til bursdagen min. Spilte det en del når Kim var her i helgen, og ble kanskje litt hekta. Mye man vil ha, egentlig.

Vil ha nye klær også. Hm.

Dusje ja, det var det jeg skulle.