Laurdag kjem ikkje fort nok!

På lørdag skal vi på visning, tjohoo! En nyyydelig leilighet 20-minutters busstur utenfor York. Ikke beste beliggenheten men leiligheten er så sinnsykt fin! Den er desverre umøblert, MEN den kommer med alle hvitevarer: komfyr, kjøleskap/frys, vaskemaskin (!) og oppvaskmaskin (!!). Så å få kjøpt en brukt seng og stol er sikkert ikke umulig.  Badekar med dusj over har den òg!

Jeg girer meg sikkert opp helt uten grunn som vanlig. Når jeg blir så her gira så betyr det som regel at det ikke går som jeg vil. Desverre!

Som her om dagen med Callums mystiske atferd. Pøh. Han kom hjem med overraskelse og var kjempestolt av seg selv men det var et spill til meg da, ikke en ring, hehe. Jeg ante det nok, men jeg klarte ikke å ikke gire meg opp alikevel. Jeg må slutte med det asså!

27 år, plutselig.

Min bursdag var kanskje ikke den beste jeg har hatt, og jeg brukte en stor del av den på å være skuffet og småsur. Men sånn i ettertid; jeg har hatt verre bursdager! 

Det var ikke så veldig mye vi kunne finne på, siden vi var pengelens. Callum var lei seg siden han ikke kunne kjøpe gave til meg, og jeg var lei meg for at vi ikke kunne spise ute eller gå på kino eller noe. 

 

 

 

 

 

 

Men! Jeg fikk 10 pund i gave av foreldrene til Callum (i underkant av 100kroner) og jeg hadde fortsatt litt penger jeg fikk av mamma!

Såpass voldsom blits at pengen såvidt synes, menmen!

Og Callum nektet å gå med på at jeg ikke fikk kake engang, så kake ble det:

Planen var å dra ut og kjøpe en bok og bruke resten til mat og sånne ting som er nødvendig. Så vi trasket avgårde til Waterstones, en stor, fin bokbutikk. Jeg ville kjøpe en guidebok til Praha siden jeg og søs skal dit neste år. Jo, det er litt tidlig å begynne å glede seg kanskje... Men jeg ville ha en! De hadde veeeeldig mange... 

Et forsøk på å se overveldet ut ble litt ødelagt da jeg sa "Take the damn picture already!" til Callum Somlekopp.

Men tilslutt valgte jeg meg ut en, og gikk videre til fantasy-avdelingen for å finne meg en kosebok. På veien fant jeg drøssevis av Jo Nesbø bøker som jeg måtte ta bilde av:

Og Trivial Pursuit, som jeg ikke hadde råd til:

Callums favorittbilde fra dagen av en eller annen grunn..

Tilslutt fant jeg en bok jeg ville ha og gikk til kassa. Kortet mitt ble avvist, selv om pinkode var ok og det var penger på kortet. Prøvde en minibank, men gikk ikke der heller. Etter å ha furtet et par timer etter at vi kom hjem (og etter å ha dobbelsjekket at det var penger på kontoen) var jeg sulten. Siden det ikke ble noen bursdaggaver så bestemte jeg meg for å bestille pizza istedet. 12 pund for to medium pizzaer, 10 løkringer, en porsjon pommes frites og 1,5 liter cola. 

Selve bursdagen ble litt av et fiasko med et par stygge overraskelser jeg kunne levd lykkelig uten, men ting blir jo sjelden som man har tenkt. Praha bok skal kjøpes så fort jeg kan, for jeg gleder meg veldig allerede. Boken jeg vil ha har et fint kart man kan ta ut og t-bane kart og hele sulamitten. 

Så, selv om dagen ikke ble som den skulle så får man alikevel være glad for det lille. Mett i magen og trygg i sin egen seng er det ikke alle som er selv om det er bursdag. Og heldigvis har man kjærlighet:

Søkte jobb på lørdag. Ble oppringt idag før klokka ti. Kort intervju, ble bedt om å sende inn CV. Ja, gjør det, sa jeg! 

Øh. Oi.

Jeg har jo ikke engelsk CV oppsett. Altså... Jeg har en CV, og jeg har Callum's CV, så jeg kan jo bare slenge en sammen. Problemet med engelske CV'er er at de inkluderer karakterer fra ungdomsskolen og oppover. Fra ungdomsskole nivå velger de spesifikke fag så det er jo greit for de. Men for en nordmann som har tre år ungdomsskole, tre år videregående, med drøssevis av fag, så sier det seg selv at jeg ikke kan inkludere alt det. Ikke at jeg husker alle ungdomsskolekarakterene heller. 

Så mens jeg grublet på dette så sovnet jeg igjen da. 

OI. 

Ble vekket av at telefonen ringte sånn i halvett tiden. Det var jo garantert han fyren igjen. Callum ga meg telefonen men jeg lata som at jeg ikke rakk å ta den da. Kremt. HJELP! Hva skulle jeg si da? Nei, eh, jeg sovna jeg. 

Så jeg skjøt opp og klipte og limte en CV jeg håper er bra nok... Jeg skrev at karakterutskrift kan vises om nødvendig, som er ganske sant. Ikke fra ungdomsskolen dog. De ligger i en perm i Norge.

Nå er jeg skitnervøs. Har jeg driti meg ut allerede lissom? Jeg skrev i mailen unnskyld for forsinkelse. Det kan jo være mange grunner, ikke sant? Ja? 

Faen. Hvorfor gjør jeg sånne ting?

Jaja. Vi får se. Jeg håper han ringer tilbake. Hvis ikke får jeg ringe han imorra kanskje. Vet ikke om det nummeret går å ringe inn på men vi får se.

Argh. 

Hei, forresten.

Jeg orker egentlig ikke aa oppdatere saa veldig i dybden akkurat naa. Men, gode nyheter i form av at jeg var hos legen paa mandag og fikk resept paa nye anti-depressiva. Har jo saavidt begynt paa de saa merker nok ikke noe for om et par uker. Haaper og onsker at jeg kommer tilbake fra paaskeferien som et nytt og forbedret menneske. I mellomtiden MAA jeg bare prove aa bite tenna sammen og puste.

Et par bilder har blitt utlovet i lengre tid, saa naa kommer de endelig. Aa klikke paa bildene gjor dem storre.

Skal vel ikke satse paa en karriere som haarmodell.

Nok et tafatt forsok. Poenget er: det er kortere.

Jeg fikk en stor og tjukk porselenskatt til ett-aars dagen. Jeg har flira av den hver gang jeg har gaatt forbi vinduet til butikken. Naa kan jeg flire til vinduet mitt istedet!

Paaskeliljer maa vaere Englands nasjonalblomst.

Vaaren har kommet.

Oisann!

Var som nevnt på visning idag og brått så hadde vi signert kontrakt! 

Oisann! 

Et lite terrace-house i type industriell som er smalt og over to etasjer. Helt greit, tre store soverom, en bitteliten stue, et smalt kjøkken (med vaskemaskin!!), et bad med dusj og ett litet et opp med bare do. Har et sykkelskjul ute bak huset og liten plass til å sette stoler eller henge tøy. Heeelt greit opplegg. Ca. 8000 kroner i måneden men siden vi deler med en annen er det ikke såå ille. 

Men plutselig gikk alt veldigveldig fort og vi må betale depositum om en måneds tid allerede og hjelpes. Plutselig ble jeg nervøs. Det går sikkert på et eller annet magisk vis, men oisann. 

http://www.vebra.com/property/3697/21683850 <-- annonsen som desverre ikke har særlig bilder.

'I'm gonna love you like I'm indestructible'

Også var det denna bloggen da! Tenker så ofte at jeg skal oppdatere men alt virker kjedelig når jeg setter meg ned for å skrive. Jeg lever ikke et voldsomt spennende liv selv om jeg ikke har mye jeg klager på. Annet enn det vanlig, at jeg er slitsom å håndtere (for meg selv), så er alt fin-fint faktisk. 

Har levert inn mine 5 semesteroppgaver endelig. Synes det er ondskapsfullt å ha innlevering av 5 stykk oppgaver på en og samme dag, men jeg klarte det på et vis! Desverre får vi ikke resultater før i slutten av mars(!) så her blir det å smøre seg med tålmodighet og sette igang på nytt. Nytt semester, nye oppgaver. Første utkast i litteratur skal inn om litt over en uke allerede, så noen hvilepause blir det ikke tid til. 

Også voldsomt stolt av meg selv da jeg har vært sosial siste uka. Mandag kveld var det pub quiz med klassen og det var kjempemoro! Torsdag så kom det besøk fra Leeds, en kompis av Callum som lå over til fredagen. Det gikk greiere enn jeg trodde, selv om jeg ikke er hans største fan. Blir litt for mye "meg meg meg" for min smak (sa hun, som skriver selvsentrert blogg). Tror ikke det blir noe veldig sosialt før neste søndag nå, da skal vi på pub runde med klassen. 

På tirsdag skal vi forresten på visning! Høres fint og flott ut men vi har ikke vunnet i lotto riktig enda. Må jo flytte ut fra denne hybelen innen august så vi har begynt å se oss om etter ny bopel. Planen er å dele med en av Callum's klassekamerater, en ung gutt på 18 som heter Richard. Har kun møtt han en gang og han er mer stille og sjenert enn jeg er. Så det går sikkert greit. Det er litt deilig å kunne dele med noen jeg ikke blir overnervøs av! Så vi skal se på et tre-roms hus på tirsdag. Sikter oss inn på å leie ett tre-roms hus ikke langt fra sentrum, selv om det ikke blir det vi skal se på til uka. Da får vi hvert vårt rom pluss et gjesterom/datarom. Ikke er det veldig dyrt heller, det blir faktisk billigere enn her vi bor nå for et helt hus. Det er litt sykt. Ikke det at jeg sier nei-takk!

Nå er det nesten bare en måned til min kjæreste Bergljot kommer på besøk! Det skal bli SÅ deilig å se henne igjen og være sammen med en venn. Går rundt i York om dagen og tenker på alle de fine tingene vi skal gjøre sammen. Viking festival er det også den uka, det blir veldig gøy. Desverre har jeg ikke forelesningsfri, men pytt. Har ikke hele dager på skolen heldigvis, bare et par timer. 

Ble mye oppramsing her. Jeg får prøve meg på et mer spennende innlegg snart. Noe med litt pepp. Nå skal jeg ramse opp mat-bilder tenkte jeg, bare sånn fordi jeg har fått dilla på å ta bilde av maten jeg lager. Er forsåvidt litt kry og fisker etter ros, så kom med det! 

Liten hjemmelaget pizza (har bare en elektrisk ovn som står på benken). Her er det kjøttsaus, marinert kylling, ananas og ruccola salat.

Baguetter fylt med skivet avokado, gul og rød paprika og ruccola.

Kyllingbiter som har trukket i sitronsaft og så vendt i brødsmuler, med salat; eple, ananas, agurk, tomat, hjertesalat + rømme.

Kylling, broccoli og babymais i form med bretagne kyllingsaus og smeltet ost. Desverre ble sausuen litt vel tynn.

Maaaaaaaaat!

Too good to be true, det er meg

Så jadda. 

Joda. 

Var å snakka med Tim idag da, angående politikk utkastet. Og det var mer eller mindre som jeg lå våken halve natten å tenkte, at siste tredjedel var mest svada og at første halvdel var bra men må kuttes ned og komprimeres Mer jobb enn jeg kunne ønsket men ikke uventet. 

Det som derimot VAR uventet var at han spurte meg ut om bøkene jeg hadde brukt og forsikret seg tre-fire ganger om at Callum ikke hadde hjulpet med med oppgaven. Callum har ikke LEST oppgaven engang. Cal er jo engelsk og historie student. Og, ifølge Tim, er oppgaven for bra. Mistenkelig god, faktisk.

For. Bra. 

Seriøst? Oppgaver kan være for bra? Den var ny. 

Asså... Hva skal jeg gjøre med det? Jeg har skrevet den helt selv og ja, språket mitt er faktisk så bra. Må jeg skrive dårligere? Jeg vil jo ikke at folk som skal sette karakter på den faktisk kommer til å mistenke plagiat! Vet liksom ikke helt hva jeg skal gjøre med den informasjonen.

Hadde også siste samtale med litteratur-professoren angående tredje og siste utkast (endelig). To av de skal leveres inn til endelig vurdering og karaktersetting. Vi diskuterte hvilke to jeg burde levere inn og han fortalte meg at han likte nummer en og nummer tre. Han sa at de to var de to mest distinkte for hele terminen. Fjeset mitt så sånn ut: :D

Another Saturday, another Essay...

...skulle bloggtittelen være forrige lørdag, men det var alt jeg fikk til å skrive før jeg ble distrahert. Denne lørdagen hadde jeg ikke oppgave å skrive (leverte siste utkast fredag, HURRA) men gjorde noe minst like kjedelig: vasket klær. To maskiner, en innspurt før vi stikker av til jul. Har en maskin igjen med sengetøy og håndklær jeg tar på onsdag. Henge opp tøy er ganske sikkert det kjedeligste jeg vet om. Sant. Og jeg ville lett gått over lik for å ha min egen vaskemaskin. Det har jeg faktisk ikke hatt siden jeg bodde sammen med Morten i Mysen og det var i 2004 (!). Kunne kjøpt hus/leilighet og sovet på madrass og spist nudler rett fra kjelen i månedsvis om jeg bare hadde hatt vaskemaskin.

Har ikke blogget siden jeg har vært cirka superstressa angående de to siste innleveringene jeg hadde. Politikk var vanskeligere å skrive om enn jeg hadde antatt. Får tilbakemelding på den imorgen og kjenner jeg gru-gleder meg veeeeldig. Skal bli godt med litt tilbakemelding på det kaoset jeg følte jeg skrev, men jeg håper virkelig ikke jeg må skrive om store deler av den. River meg i håret og skriker. De andre innleveringene har jeg sålangt fått relativt gode tilbakemeldinger på, og det er fint! 

Onsdag 1 desember var vi som kjent på julebord. Det var ikke fullt så grusomt som jeg hadde innbilt meg. Var ganske fint faktisk. Fikk snakket litt med undervisere på et annet plan en tidligere, og til og med med folk i klassen. At Callum var med var helt garantert et enormt pluss. Regner med at jeg slappet av mer enn jeg hadde gjort ellers, og å ha med seg et nytt fjes trakk oppmerksomhet og samtaler. Så det var bra. Maten var i det store og hele bra også. Fikk nesten så mye vin vi ville, men jeg greier bare ikke å like vin. Jeg prøver! Jeg ble jo vant til smaken av øl etterhvert men ser ikke ut til at det samme skjer med vinen sånn med det første. 

Foto-sessjon før vi stakk til hotellet. Jeg ligner på mamma på ALLE bildene.

Churchill Hotel midt i en snøstorm!

Ellers kan jeg egentlig ikke rapportere voldsomt spennende ting. Nå er det tredje søndag i advent og jeg har ikke handlet en eneste julegave. Ikke har jeg penger å handle med heller. Callum driter visst i at vi ikke har penger og kjøper gaver til familien sin. Jeg skal prøve å skaffe noen til min jeg også, synes det er litt for jævlig at jeg aldri får gitt gaver. Tro det eller ei, jeg liker faktisk å gi bort ting, egoist eller ei. Er så pisslei å være fattig at dere aner ikke. Kan ikke unne meg selv noen verdens ting som ikke er absolutt nødvenig, og kan såvidt få skrapt sammen noe til andre. DET er vel den største skamfølelsen, egentlig. Men, får vel til noe, ihvertfall til de minste og slikt. 

Heldigvis stikker vi ihvertfall til Norge. Om ên uke!! Om en uke akkurat nå så sitter vi i varme gode stua til mamma. Jeg gleder meg som en drittunge. Det er rart når jeg tenker på det. Jeg hadde ikke samme hjemlengsel når jeg var i USA, men jeg var mindre lykkelig på den tiden enn jeg er nå. Savnet mamma og vante norske ting, men ikke på samme måte jeg gjør nå. Mamma og jeg har jo kommet nærmere hverandre siden den gang og det har definitivt noe å gjøre med det. Kanskje det er allderen også? Begynner å dra på åra, ikke lenge til 30 nå. Panikken sniker seg på innimellom. 

Hadde tenkt å skrive et innlegg om pelsindustrien, men føler egentlig at det har blitt gjort til døde og tviler på at det er fler enn meg som bryr seg så inderlig (av de som leser denne bloggen, mener jeg). Kanskje jeg gjør de alikevel. Følg med i spenning. Oppdaterer om hvordan tilbakemelding jeg får imorra uansett. Wish me luck.

Pent? Ikke voldsomt. Bilde fra Julies facebook.

'Jag kan aldrig nånsin leva förutan'

Alle bilder kan klikkes på for å se de større.



Plutselig så var det snø! Våknet torsdag morgen og det lå snø på bakken. I løpet av dagen ble det borte igjen. Fredag kveld begynte det plutselig å snø veldig og etter en times tid lå det tjukt lag på bakken og over biler og det som var. Tjoing og heiing kunne høres helt inn der vi satt. Til slutt fant vi ut at vi skulle gå tur i snøværet (dere kjenner jo meg), og jeg ville teste de nye støvlene mine.



Jeg snublet over et kultur-fenomen jeg ikke helt hadde tenkt over. Sikkert et tjue-tall folk var ute i bakgården til studentboligene her. Noen kastet snøballer, noen lagde snømenn mens andre bare sto og pratet og så på snøen. Kan ikke si jeg har opplevd noe lignende i Norge - barn stormer såklart ut og vil leke i snøen, men slik overbegeistring i den gemene hop er vel sjelden. Vi fortsatte turen på en runde i byen og det var ganske mange ute å gikk. Selv om det var fredagskveld så var majoriteten edru og kun ute for å gå i snøen antar jeg. Det var veldig moro å oppleve. Noe vi nordmenn tar fullstendig for gitt og de aller fleste ser på som et ork og en byrde gjorde her at folk brøt ut i gledesrop og koste seg. Gleden går nok over når snøen forsatt ligger og hverdagen begynner igjen på mandag (engelskmenn har ikke vinterdekk), men for nå er det bare til glede for de fleste. Og slik synes jeg absolutt det skal være! Finnes det noe vakrere enn snø?

Støvlene funker glimrende forresten! Var ute å gikk idag igjen, Callum ville skaffe seg varmere sko/støvler han også og jeg var såpass varm over hele meg at jeg svettet. Det skal sies at det ikke var spesielt kaldt. Rundt 0 tenker jeg. Men på Cal hørtes det ut som det var minst -10. Snodige folk, de engelskmennene.


Gatene har blitt pyntet til jul og det ser myyye bedre ut når det er snø ute. Var et fint juletre også men det var så sinnsykt mye folk at det var umulig å få et fint bilde av det. Tar det en dag det er stille i byen jeg.

Stakk en tur innom universitetsbiblioteket til Callum før vi gikk hjem. De hadde nemlig bøker som mitt universitet ikke haddde og som jeg trenger til samfunnsfagoppgaven jeg skal levere til uka. Så nå har jeg mer enn nok lesestoff igjen. Hurra? Har ikke fått tilbakemelding på lingvistikk-utkastene ennå. Tror det blir til uka eller begynnelsen av neste. På de to litteratur-utkastene jeg har levert så langt (vi skal levere tre til sammen, så velge to vi vil jobbe mer med og levere som endelige oppgaver i januar) har jeg fått masse positive tilbakemeldinger fra professoren. Han liker spesielt at jeg velger litt uvanlige temaer å skrive utifra. Han kalte den jeg leverte denne uken "fascinerende". Blir like stolt hver gang, det må jeg innrømme. Og Callum er flink også! Han fikk igjen en av oppgavene sine denne uka og hadde fått en B.


Sitter å lytter til Alanis Morrisette mens jeg venter på at en film skal lastes ned. Og selv om jeg vet at morgendagen må brukes til å lese dødskjedelige politiske bøker, og selv om jeg har verket i korsryggen i dagesvis uten å begrippe hvorfor, så må jeg vel si meg ganske fornøyd med livet for en gangs skyld. Det skyldes nok til dels at jeg har gått snart to uker på lykkepillene mine, til dels at jeg føler at jeg kanskje mestrer dette semesteret og helt klart i store trekk at jeg har en fantastisk kjæreste. Noen ganger føles det litt som om vi hadde hvetebrødsdager når han besøkte meg i Norge og nå har vi begynt et liv sammen som bare skal vare og utvikle seg. Høres det litt optimistisk ut? Vel, får være det en gang iblant òg!

Middagen idag måtte jeg bare ta bilde av forresten:

Ser den ikke pen ut!? Forrutenom den lysebrune gøgga, det er creme fraiche + soya saus og veldig godt, selv om det ikke ser sånn ut. Og vil bevise for mamma at jada, vi spiser sunt innimellom også!

Nå er det ikke lenge igjen til jul! Hurra!! Og der var filmen ferdig nedlastet.

Hadet!

Schoooool's out for SUMMAH!

Gid om det var så vel. Ja dette blir nok et kjedelig skole syt og klagg innlegg. Ikke bare oppramsing av ordtelling og slikt da, jeg lover. Så les videre, kjære venner!

I løpet av de siste 9 dagene har jeg levert tre oppgave-utkast. Igår hamret jeg ut den siste 2000 ords oppgaven på de 9 dagene i løpet av en dag for å klare å levere idag. Anbefales ikke. Fullstendig utslitt ramlet jeg i seng igår kveld og så på en hjernedød film før jeg måtte tvinge meg til å lese 4 noveller før skolen idag tidlig. Så etter jeg kom hjem fra skolen i ettermiddag erklærte jeg fridag for meg selv. Imorgen også. Også får jeg begynne på samfunnsfag oppgaven på fredag.

Neste onsdag, 1 desember, skal det være "christmas dinner" med klassen og lærerne. Har visst om det en stund nå men kviet meg litt for å ta en avgjørelse. Jeg spurte tidlig om Callum kunne være med og det var bare kanskje. Selve middagen, som vel er et slags julebord, blir dekket av NSC (Norwegian Study Center) for oss som går der. Det var ikke sikkert om de ville ha gjester. Og jeg ville ikke gå uten Callum. Jeg føler meg på ingen måte som en del av klassen. Innimellom gjør jeg vel det, litt. Men som regel føler jeg meg mest iveien og oversett. Jeg er ikke og har aldri vært og kommer aldri til å bli noe festmenneske og siden det er alpha omega når nordmenn skal "bli kjent" så sier det seg selv at jeg faller utenfor. Jeg finnes jo heller ikke kontaktsøkende men er alltid imøtekommende, blid og vennlig når noen først tar kontakt med meg, det vil jeg påstå. Joda, jeg forstår at jeg ikke er et enkelt menneske å komme innpå. Jeg er klar over at jeg er litt merkelig (på den "jøss, så stille og tilbaketrukken hun er da" måten og ikke den "jøss, tror du hun alltid går med rosa sokker på ørene?" måten), men er det noen grunn til å fullstendig eksludere meg? Jeg vet ikke. Mulig jeg er hypersensitiv og at det ikke er så ekstremt som jeg føler det, men tanken på å sitte ved et digert middagsbord å trykke sammen med folk jeg faktisk ikke kjenner i timesvis var mildt sagt ubehagelig.

Beck, koordinator for fordypningsstudentene ved NSC og en av professorene jeg skal ha neste år, tok meg fullstendig på senga idag når jeg printet ut oppgaven min før levering. Stammet ut at joda, vi kom. Og det var helt ok at Callum var med, bare han må betale for sitt måltid, som sier seg selv.

Jeg gruer meg ganske hjertlig og inderlig, men jeg har ihvertfall han med meg og det blir nok ikke så forferdelig og grusomt som jeg skal ha det til. Men å være ukomfortabel på den måten er noe jeg virkelig hater.

Over til noe annet - imorra skal vi få sett den nye Harry Potter og det gleder jeg meg til. Blir godt med litt kinokos, flere måneder siden sist.

Og det er vel det for denne gang!

But it hurts to be alive my friend

Pust...

Jeg er så sliten! Helt merkelig, i og med at jeg gjør cirka ingenting fysisk så lenge det ikke involverer sengehygge, hehe. Eller å henge klesvask. Noe mindre spennende fysisk aktivitet der. Men uansett - SLITEN!

Er på skolen fire dager i uka, er hjemme sent (cirka etter 17:00) to dager i uka. Attpåtil har jeg 5 oppgaver igjen å skrive - har levert èn - og mer enn nok å gjøre av lekser på en ukentlig basis. Mange i klassen sier at hadde de visst det her var så tøft hadde de nok ikke søkt. Og det er tøft. Ei jente i klassen lurte på om jeg var fullstendig sprø da jeg nevnte at jeg hadde søkt på vår kurset også. Hadde ikke gjort det igjen om de hadde betalt henne for det, sa hun.

Og jeg forstår pessimismen. I forhold til arbeidsmengden ved de fleste høyere utdanningsinstitusjoner i Norge, er arbeidsmengden diger og læringskurven her veldig bratt. At vi har cirka 100 sider +/- å lese fra uke til uke, med oppgaver som hører til virker som en overdrivelse men ligger veldig tett opp om realiteten. I tillegg har vi romaner, noveller og dikt som skal leses mer eller mindre tidsnok før 17 desember og selvsagt semesteroppgaver.

Semesteroppgavene er de som tar knekken på de fleste av oss. Vi har 6 innleveringer i løpet av cirka 6 uker. Disse er bare utkast, men skal ligge på mellom 1500-2000 ord hver. Så skal vi renskrive fem av disse: to på 2250 ord hver i lingvistikk, to på 2500 ord hver i litteratur, og èn på 4500 ord i samfunnsfag. Disse fem skal alle være inne før 17 januar.

Arbeidsmengden er altså, uten å overdrive, gigantisk. Har en uke igjen før vi får en leseuke, og etter det har vi bare undervisning i ett fag. Det vil si, kun to dager på skolen, tre timer i uken. Mye mer tid til å konsentrere seg om oppgaver, og mer frihet til å disponere tiden selv. Det ser jeg virkelig frem til med lettelse. For ikke å snakke om hvor mye jeg gleder meg til uken i Norge. Har bestemt meg for at den ene uken skal jeg ha helt fri. Neste semester begynner nemlig 10 januar. Ble bittelitt paff når jeg leste det. Vi har tross alt fortsatt oppgaver å skrive, men alikevel begynner et nytt semester. Mye merkelig, men sånn er det jo bare.

Èn uke fri altså. Jeg skal være glad om jeg henger sammen til sommeren. Og da er jeg jo ferdig. F-E-R-D-I-G. Så deilig, tenker vel de fleste. Så skummelt, tenker derimot jeg. Men har mer enn nok å handskes med i mellomtiden.

Beklager at det ble veldig kjedelig å lese. Det er ikke så mye annet som opptar meg om dagen annet enn skriveskriveskoleskriveVILHAFERIEskriveslesesove. Idag har jeg transkribert ferdig til lingvistikken som professoren skal se på imorgen etter forelesning. Spurte om det var greit, for jeg føler at hele greia er gjort veldig veldig feil. Også har jeg vasket klær. Og nå står gulasj'en på plata og putrer.

Skal spises, sees film, og soves, før det er på'an igjen imorgen.

Et lite stykke Norge

Igår endelig lå en etterlengtet liten pakke i postboksen vår fra mamma'n min. Et lite stykke Norge samtidig som å være et lite stykke mamma:

O Herlige Ostehøvel!

Ble så glad når jeg åpnet den lille pakken og så mammas gamle blå ostehøvel inni. Den er liksom mer en akkurat en hvilkensomhelst ostehøvel. Er det ikke merkelig hvilke ting som gjør at man blir ufrivillig sentimental?

I helga skal vi bestille flybilletter hjem til gamlelandet. Antagelig blir vi i Norge i 10 dager, fra 19 desember til 29 desember. Etter da tar vi en hviledag hjemme i hybelen for så å farte opp til Durham igjen for å være der nyttårsaften. Blir litt rart å ikke sitte alene som jeg pleier. Både positivt og negativt kan jeg tro, asosial som jeg er!

Gleder meg til jula for første gang på mange år nå. Sånn skikkelig. Håper det ligger metervis med snø og er deilig kaldt (ikke for kaldt!). Skal kose meg glugg ihjel med kattepuser og mammakos og norsk mat og snop! Også blir det jo semesteroppgaveskriving mens vi er der, men det gjør ikke noe. Med en neve peppernøtter innenfor rekkevidde så går nok det lekende lett skal du se.

Snakker om semesteroppgaver så er det strengt tatt det jeg skal drive med i skrivende stund. Passerte 'Uinspirert' flere mil bak i svingen og ligger nå på den grufulle Tanketørke-sletta og vrir meg. Hadde det enda vært èn semesteroppgave!

Akk og ve.

Jeg skal bli flinkere til å oppdatere. Jeg lover. Farvel for nå!

'In this silent tide, we're driftwood passing by'

Det med å åpne bankkonto skulle ikke være lett. Først måtte jeg skaffe et brev fra Universitetet som bekreftet at jeg var meg og hvor jeg bodde. Når jeg så hadde det og kom tilbake noen dager senere, måtte jeg plutselig bestille time. Møtte opp idag klokken elleve men kontoen kunne likevel ikke åpnes. Hvorfor? Fordi på passet mitt var det bindestrek mellom navnene mine, og det var det ikke på brevet.

WHAT?

Seriøst. Av alle tullete grunner. Passet mitt har bilde, fødselsdato, personnummer, alt det stemte med informasjonen fra universitetet. Men pga en stakkarslig bindestrek som ikke hadde kommet med, så må jeg gjøre hele remsa på nytt. Det er så idiotisk at jeg vet ikke om jeg tar banken seriøst lenger. Jeg mener... En BINDESTREK. Jeg bruker ikke mellomnavnet mitt engang. Ingen gjør det. Argh.

Jaja. Idag er det ihvertfall heldigvis fredag. Noe så nydelig, å ha helg! Jeg vet egentlig ikke hvorfor denne uka har tatt all energien fra meg, men det har den virkelig. Kan ikke akkurat si at skolen har blitt noe enklere. Det er vanvittig mye å gjøre og selv om det føles bra å bli litt utfordret intellektuelt så er det fryktelig uvant. Så mye å gjøre hadde jeg ikke i Bø. Jeg håper inderlig at det går bra. Prøver å ikke stresse meg selv, men folk i klassen snakker heeeeele tiden om oppgaver og hvor mye de har lest i det og det faget og hva de skal skrive om til jul. Er ikke helt enkelt å holde hodet kaldt med fire-fem kaklende 40-50 åringer som maser om hvor vanskelig alt er.

Begynner å bli surt og ruskat i vinden her nå. Alikevel går engelske jenter (selv de som er tyngre enn meg) i åltrange topper og kort-kort, gjerne uten strømpebukse! Jeg begriper det altså ikke. Hva har engelskmenn imot varmt tøy?

Apropos ingenting, jeg ønsker meg norsk ostehøvel, takk.

Callum og jeg har det superbra. Jeg tror at selv om jeg fortsatt sliter med en del ting, helst tanker, så er jeg etter opplevelsene mine de siste to årene (sammenbrudd, terapi, etc) klar over hvor problemene ligger. Jeg er mer bevisst, og da også i stand til å forklare hvorfor jeg oppfører meg eller reagere på en viss måte på ulike ting. Det tror, og håper jeg, er en stor hjelp når det kommer til å leve sammen med meg. Callum er ihvertfall den snilleste og kjærligste gutten jeg kunne håpet på. Igår kveld når vi skulle sove holdt han rundt meg i mørket og sa; 'Tenk sånn her kommer vi til å ligge selv når vi er gamle og grå.' Det var kun ved en kraftanstrengelse at jeg ikke begynte å gråte. Han er så fin. Finest.


Nu skal jeg rydde litt her, og så skal vi ta helge-handelen når Callum er ferdig på skolen. På lørdag eller søndag håper jeg på å få kommet meg til frisør, har flisete, tørre og stygge tupper. Fikk bilag i posten fra en frisør i nærheten som tar 8 pund for en klipp! Det er under 80 kroner det! Tjohei sier jeg.

Får forresten nye briller om to ukers tid. Var hos Specsavers om onsdagen og tok synstest, og synet hadde forverret seg litt, men ikke voldsomt. Blir uansett deilig å få noe nytt på nesa. 45pund for innfatning + glass, 20 pund for undersøkelsen. Ikke dårlig synes nå jeg.

God helg!


P.S Er veldig hyggelig når dere kommenterer :)

'Hello again, friend of a friend'

Jeej, har fungerende internett OG jeg kan logge meg inn på bloggen. Puh. Det er faslig mye styr med nettet her, veldig humørsykt og ustabilt. Men her er jeg! Til dere stakkarer som kanskje leser og faktisk lurer på hvordan det går.

Over-all går det kjempebra! Trives forholdsvis godt -- det er som nevnt tidligere ting jeg savner fra Norge. Finner for eksempel ikke type Cultura drikkeyoghurt noe sted her! Jeg liker ikke melk, men vil gjerne spise frokostblanding fordi det er sunt og godt og enkelt, og da liker jeg det med smakfull Cultura. Men nei. Det finnes ikke noe lignende her. Sånne ting irriterer grenseløst! Ellers trives jeg med byen, jeg føler meg ganske godt kjent og jeg er heldigvis ikke typen som blir satt ut eller nervøs av å være på nye steder.

Callum og jeg har det veldig bra. Synes ihvertfall jeg, og jeg tror ikke han er spesielt uenig. Idag for eksempel hadde vi begge vært på skolen, men han var hjemme da jeg kom hjem i ettermiddag. Det var en super-deilig følelse å bare komme hjem, sette seg ned, og fortelle hverandre om hvordan dagen hadde vært, vise frem skoleting og bare ha en generell interesse ovenfor hverandre. Kan ikke si jeg er altfor bortsemt med slike ting; gjensidig respekt, kjærlighet og interesse, det er jo sånn det skal være! Anser meg selv som å være veldig heldig, og hvis jeg tillater meg selv til å sette meg ned å tenke over det, er jeg livredd for at det ikke kommer til å vare for evig og alltid.

Jeg har søkt om engelsk bankkonto nå. Fikk brev idag om at søknaden er mottat og konto står klar, men må komme innom banken med ID bevis og slike ting før det er verifisert og jeg får kortet. Skal få gjort det imorgen så jeg forhåpentligvis kan få slengt over noen penger der iløpet av helga/mandag. Jeg kan fint bruke bankkortet mitt, men det er et par issues: magnetstripen er ødelagt, demagnetisert. Funker så lenge jeg kan bruke chipen, men det betyr at jeg ikke kan ta ut kontanter i minibanker. Og det er voldsomt irriterende i lengden. Man kan ikke betale med kort overalt slik som i Norge. Buss f.eks krever småpenger, og mange mindre butikker tar kun "ekte" penger. Selv i større butikker støter jeg ikke sjelden på lapper og notiser som krever minimum 5 pund totalsum før du kan betale med kort.

Detta ble en kjempekjedelig oppdatering. Huttetu. Jeg beklager og lover å komme sterkere tilbake i helga, etter at vi har vært på vikingmuseet! Det blir gøy tenker jeg. Hjernen min føles litt utbrent akkurat nu.

Nå skal det spilles og slappes av, og imorgen begynner jeg å lese på roman nr. 2 dette semestret: Lord of the Flies.

Sånn apropos bilder...

..Har nå fått kabelen så jeg kan legge over bilder på dataen... MEN... Programmet påstår at noen av filene mangler og jeg må re-installere programmet. Jeg finner ikke disken(e) noe sted. Så, kort fortalt: Jeg får ikke lagt over bilder fra mobilen alikevel. Så nå har jeg endelig gått til innkjøp av digital kamera! Et slikt har jeg ikke hatt før, men alltid hatt lyst på. Var tilbud i en av butikkene i byen, men de måtte bestille inn til meg. Så på tirsdag får jeg kamera! Underkant av 600 kroner er ikke så ille.

Så nå SKAL det komme bilder fra og med tirsdag! Høy kvalitet til og med :)

So long.

"Our common goal was waiting for the world to end"

Det blæst! Kraftig vind her oppe i Yorkshire traktene idag gitt. Litt deilig synes jeg, jeg er fryktelig glad i vind. Bilder blir det ikke noe av i dette innlegget heller. Da jeg skulle til å laste de over på dataen oppdaget jeg at kabelen jeg trenger for å gjøre det ikke var i kofferten min. Det betyr at den ligger igjen i den andre kofferten min, som er igjen i Durham. Altså: ingen bilder før til søndag!

Jeg tok 10:47 toget tilbake til York fra Durham idag morges. Var i York ca. 11:35, og fikk tid til det utrolige: jeg stakk "hjemom" med ryggsekken for å tømme den for klær og laste den med skolesaker, jeg dro til universitetet for å fikse meg studentkort, handle et par pensumbøker og annet rask OG jeg rakk til og med å kjøpe med meg mat. Men ikke å spise den, desverre. Men alikvel er ikke det dårlig på to timer, hva?

York er fortsatt en fantastisk by. Full av små søte butikker, store butikker, drøssevis med kafeer or puber, er det en typisk engelsk by. Men den tykke muren som omkranser byen, den digre gotiske katedralen og de smale, krokete gatene er bare deler av det som gjør den så fantastisk og spesiell. Den nord-engelske sjarmen gjennomsyder de aller fleste man treffer på, og det er ikke sjelden man får høre "Cheers, love" med tykk Yorkshire aksent. Og det er bare herlig!

Men jeg må si jeg gleder meg til søndag, da vi flytter til et nytt og "eget" sted å bo. DET blir smøret på flesket, og det gleder jeg meg hemningsløst til. Dobbelt-seng, egen dusj og do, nytt kjøkken og søt liten vinduskarm: det ser jeg frem til. Nå lever jeg på ferdigsmurte sandwhiches, cola, mikro-mat og snacks. Det liker hverken kroppen eller hjernen min så veldig, men må man så må man, og snart kan vi lage god hjemmelaget mat igjen. Det er ikke rart at det er så mange overvektige mennesker her -- mikro-mat ala Fjordland er kjempebillig og ganske smakfult (særlig de indiske rettene, VELDIG gode), og det er også all mulig fastfood. Heldigvis er også "vanlig" mat billig. Jeg så for eksempel 1.5kg pakke med kjøttdeig til 5 pund - under 50kroner.

Nordmenn klager alltid på kollektivtrafikken. Den er ikke god nok, den er ikke rask nok, den er ikke presis nok, og den er altfor dyr. Vel, kjære landsmenn, jeg inviterer dere til å oppleve engelsk kollektivtrafikk på sitt beste. Her kan du peke iltert på busstabellen etter at bussen (igjen) er over en halvtime for sen til du blir blå i fjeset, og ingen vil høre deg. Ingen vil høre deg gispe etter at et over-hyggelig menneske bak en skranke på togstasjonen har bedt om 22 pund (207 kroner) for en enkeltbillett fra York til Durham (40 min unna). Og ingen vil bry seg om dine klaprende tenner eller dissende dobbelthaker mens bussen humper ivei tilsynelatende uten fjæring. Nei, takke meg til NSB.

Og det er så langt jeg orker/gidder/makter/lyster å skrive om englandseventyr for denne gang. Her skal det soves, og imorgen skal det skoles.

God natt.

Hei!

Ja, så var det denne blogginga da. Har vært i York siden fredag, i England siden onsdag forrige uke. Har ikke hatt nett mer enn to dager! Så blogging har det ikke blitt. Nå står jeg på reisefot igjen for å stikke opp til min kjære som er i hjembyen sin Durham. Jeg gidder ikke sitte på det lille drittrommet mitt alene i helga. Høre på høylytte kinesere som bor vegg-i-vegg som enten krangler høylytt eller ler og skriker eller har sex, det er ikke så artig. Og senga her er cirka like komfortabel som gulvet: en hard madrass med plast-trekk for hygiene eller noe sånt. Bråker fælt bare man beveger nesevingen. Så jeg gleder meg til den 19 da vi flytter inn i vår egentlige bolig!

Lover på tro og ære at et lengre innlegg kommer, kanskje i helgen, kanskje på mandag. Skal til og med laste opp bilder har jeg tenkt!

Men nu skal jeg stikke for å, mest sannsynlig, stå å kope ved bussholdeplassen i 20 minutter før nr. 12 ankommer. Sporadiske bussruter er fantastiskt irriterende, sånn apropos.