Siden jeg er litt på slankern om dagen så må det nesten bli et matinnlegg. Ikke sånn skikkelig på slankern - jeg teller ikke kalorier eller plutter eller gjør noe særlig ut av meg. Men jeg holder meg vekk fra snacks i uka så godt det går, spiser yoghurt, frukt og knekkebrød til frokost og når jeg er sulten, og til middag PRØVER jeg å være sunn og variert. Jeg har gått opp litt i vekt, noe som gjør kjipe ting med psyken min, så det er på tide å gjøre noen sånne forandringer.
Jeg er veldig veldig glad i mat men jeg blir også veldig fort lei. Jeg synes det er vanskelig å finne retter i kokebøker som er greie å lage samtidig som det ser godt ut og ikke koster en formue i innkjøp av ingredienser. Så som oftest finner jeg bare på noe selv, eller omarbeider en oppskrift. Når jeg finner på noe selv og det blir godt blir jeg kjempestolt og glad. Maten blir liksom litt ekstra spesiell da. Jeg føler meg iblant litt som en tulling som tar bilder av improviserte middagstallerkner, men jeg gjør det alikevel. Siden jeg har improvisert ganske mye i det siste vil jeg dele litt her!
Spaghetti og kjøttsaus har vært en stabil og uunnværlig rett på middagsmenyen i min lille familie siden jeg var ganske så liten og midlertidlig svensk. Selv om jeg egentlig er ganske lei av det så blir det til at jeg lager det relativt ofte siden det er rakst og billig og godt, dog ikke voldsomt spennende. For et par uker siden bestemte jeg meg for å gjøre en liten vri på det. Resultatet ble dette:
Jeg lagde kjøttsaus og kokte pasta på vanlig måte, men tok også med et par grønnsaker jeg måtte bruke opp. I mitt tilfelle var det selleri og gulerot. Jeg hadde lyst på brokkoli oppi der også men det hadde vi ikke råd til. Så tømte jeg det hele i en form og blandet det sammen, dekket til med ost jeg hadde til overs, satte det i ovnen til osten smeltet og vips! Supergodt! Det skal nok lages igjen i ulike variasjoner.
For en tid tilbake tok jeg med meg et gratisblad hjem from Morrisons, supermarkedet nære oss. Kjedet meg en kveld forrige uke og bladde igjennom og fant en oppskrift på middelhavspotetsalat. Jeg ville veldig gjerne bruke den oppskriften, og da vi vandret rundt i butikken et par dager senere så jeg biff på tilbud: 30 kroner for to store biffer. Jeg smilte lurt. Jeg hadde en plan!
Oppskriften (ihvertfall i den versjonen jeg brukte), er:
- Nypoteter, så mange du synes du trenger å bruke. Behold skallet på, bare skyll.
- 1 rød paprika
- 1 gul paprika
- Salatblader
- Ruccola
- Fersk mozarrella ost
Du skyller og deler poteten og legger de i en ovnfast form (uten å koke de på forhånd). Del paprika i passende biter og legg de sammen med potetene. Dryss over litt olje, salt og pepper og annet krydder etter smak. Jeg brukte litt timian. Sett formen i ovnen på ca. 200 grader i 15-20 minutter eller til potetene er gjennomstekte.
Legg opp skylte salatblader og ruccola på tallerken og legg så den ferdigstekte potet-og paprikablandingen over salatsengen. Del opp biter av fersk mozarrella over.
Ferdig til servering ifølge oppskriften. Jeg, derimot, så for meg at det ville være perfekt med et digert stykke billig biff til:
 |
| NAM! |
Igår var det en sånn dag hvor jeg ikke hadde lyst på noenting, hadde ingen ideer og hadde liten lyst til å i det hele tatt lage mat. "Bare kok litt nudler da vel," foreslo Callum. Liksom Mr. Lee nudler på en fredagskveld? Jeg trukke det gitt. Så jeg tenkte og tenkte og tenkte litt til. Glante i kjøleskapet. Grønn paprika, løk, mer ruccola, kylling...
Jeg kokte et par kyllingfileter først og skjærte dem opp i tjukke stykker etter at de var avkjølt. Drysset salt, pepper, cajun kyllingpulver (sterkt, bruk i små mengder!) over før jeg la opp biter av parika, hvitløk og rød løk sammen med kyllingen i ovnfast form. Drysset over litt olje og rester av reven ost fra frysern. Det hele fikk stå i ovnen på ca. 200 grader til osten var smeltet og gyllen.
Imens kokte jeg spaghetti. Da den var ferdig finhakket jeg ruccola og blandet det sammen med litt smør inn i spaghettien. Og vips, god mat igjen!
 | |||
| Tror vel han foretrakk dette over kjipe nudler. |
