Obligatorisk nyttårsinnlegg!
Jeg kan ikke si jeg er noe mer begeistret for konseptet "nyttårsaften" i år enn ifjor, så jeg sitter her foran PC'en i vant stil. Det plager meg mindre i år, kanskje fordi jeg har mer enn nok av annet å bekymre meg over enn sosiale forventinger. Forrige nyttårsaften tilbrakte jeg i Bø. Jeg satt med laptopen på fanget i den beinharde sofaen min og spilte Morrowind i timesvis mens jeg pratet med Lukasz på mikrofon. Lukasz er min eks i New York, som jeg aldri har kommet over. Nå har vi ikke sett hverandre siden den siste våren/sommeren 2007 og jeg klarer ofte å gå hele uker uten å tenke mer på ham enn andre jeg har kjent. Men ingen er som han. Selv om han sårer meg med sin sære oppførsel, som å isolere seg fullstendig og ikke høre fra seg på mange uker.
Ettermiddagen den 25 desember satt jeg daff i sofaen etter julemat og julemas og spilte Zelda. Kai (mor's kjæreste) var på jobb og mor spilte mahjong på nettet. Utover dagen sjekket jeg mailen. Det var fra Lukasz, etter en stillhet på nesten to måneder. Han ba meg kontakte Ela (hans tante i NY) for å be henne mate Doggie (vår katt). "Thanks, and sorry."
Umiddelbart stakk det i meg. Han hadde vel ikke...? Jeg stirret tomt på ordene i flere minutter før jeg fikk meg til å sende mail til Ela hvor jeg uttrykte min bekymring. Jeg klarte ikke å foreta meg noe som helst fornuftig den kvelden. Med klump i halsen søkte jeg på lokale nyhetssider i hans område. Det gikk nesten et døgn før jeg hørte noe. Jeg ble til slutt desperat og ringte henne.
Han hadde tatt 210 sovepiller.
Nå ligger han på sykehus, har gjort det siden han ble brakt inn. Det viser seg at jeg reddet livet hans ved å kontakte Ela - noe jeg ikke forventer at han kommer til å være takknemlig for med det første. Ting går bedre med ham, men han sitter på isolat med 24-timer vakt som følger med. Han har ingen telefonrettigheter så jeg får ikke snakket med ham. Ela er flink og ringer meg hver eneste dag etter at hun har besøkt ham og holder meg oppdatert. Så snart han er ute (det kan ta alt fra 2 uker til et par måneder...) så drar jeg dit. Ela håper hun får vite nærmere datoer på mandag så vi kan bestille billetter.
Denne siste uken i 2009 har uten tvil vært en av de hardeste året har bydd på. Og det har vært mange harde uker. Med terapi, Oslo-flytting, skuffelse, ensomhet, sosialhjelp og alt det vanlige krøllet man opplever i løpet av et år så har 2009 vært en av de værre jeg har opplevd enn så lenge. For å virkelig øse på med selvmedlidenhet så vil jeg si at det å komme til en slik avslutning som denne ikke er annet enn passende.
Samtidig som jeg er vanvittig bekymret, og frustrert fordi jeg ikke får snakket med ham, er jeg irritert på meg selv over at jeg tar sånn på vei. Vi er jo ikke sammen lenger, kommer sikkert aldri til å bli det igjen. Alikevel... To og et halvt år har gått og jeg er fortsatt like hengiven og forgapt. Idiot. Vi får se hvordan jeg føler når vi møtes igjen.
Så... Jeg vinker lettet farvel til år 2009 uten å egentlig ha noe videre håp om at 2010 bringer lykke og begeistring. Men det skal da noe til å toppe depresjonskurven i foregående år, så vi får vel se.
Godt nytt år, kids.
You think I'd leave your side baby?
You know me better than that
You think I'd leave down when your down on your knees?
I wouldn't do that.
I'll do you right when you're wrong
I-----ohhh, ohhh
If only you could see into me
oh, when your cold
I'll be there to hold you tight to me
When your on the outside baby and you can't get in
I will show you, your so much better than you know.
When your lost, when your alone and you can't get back again
I will find you, darling I'll bring you home.
If you want to cry
I am here to dry your eyes
and in no time you'll be fine.
You think I'd leave your side baby
You know me better than that.
You think I'd leave you down when your down on your knees
I wouldn't do that.
I'll do you right when you're wrong
I-----I, ohhhh, ohhh
If only you could see into me...
Oh when your cold
I'll be there
To hold you tight to me
Oh when your alone
I'l be there by your side baby.
