Laurdag kjem ikkje fort nok!

På lørdag skal vi på visning, tjohoo! En nyyydelig leilighet 20-minutters busstur utenfor York. Ikke beste beliggenheten men leiligheten er så sinnsykt fin! Den er desverre umøblert, MEN den kommer med alle hvitevarer: komfyr, kjøleskap/frys, vaskemaskin (!) og oppvaskmaskin (!!). Så å få kjøpt en brukt seng og stol er sikkert ikke umulig.  Badekar med dusj over har den òg!

Jeg girer meg sikkert opp helt uten grunn som vanlig. Når jeg blir så her gira så betyr det som regel at det ikke går som jeg vil. Desverre!

Som her om dagen med Callums mystiske atferd. Pøh. Han kom hjem med overraskelse og var kjempestolt av seg selv men det var et spill til meg da, ikke en ring, hehe. Jeg ante det nok, men jeg klarte ikke å ikke gire meg opp alikevel. Jeg må slutte med det asså!

Hmmm...

Callum oppførte seg svært så mystisk før han stakk på forelesning idag. Han insisterte på å ta med seg lommebok og bankkort. Jeg spurte hvorfor det var så viktig idag men det ville han ikke si. Så spurte jeg om det hadde noe med jul å gjøre, eller kanskje en hverdagslig overraskelse. Han dro på det og sa at det kunne kaaaanskje være enten eller. Også måtte han gå en tur i parken etter forelesning sa han. Hvilken park? Den bak katedralen. Javel, med hvem da? Nei, alene, for det er mye lettere å tenke og vurdere ting når man går alene da. 

Hmmmm!

Okei, det har helt sikkert ingenting med det jeg håper på å gjøre så jeg er sikkert fullstendig gira forgjeves, men jeg klarer lissom ikke å ikke dø litt på meg alikvel! Tiihiiii!

Oisann!

Var som nevnt på visning idag og brått så hadde vi signert kontrakt! 

Oisann! 

Et lite terrace-house i type industriell som er smalt og over to etasjer. Helt greit, tre store soverom, en bitteliten stue, et smalt kjøkken (med vaskemaskin!!), et bad med dusj og ett litet et opp med bare do. Har et sykkelskjul ute bak huset og liten plass til å sette stoler eller henge tøy. Heeelt greit opplegg. Ca. 8000 kroner i måneden men siden vi deler med en annen er det ikke såå ille. 

Men plutselig gikk alt veldigveldig fort og vi må betale depositum om en måneds tid allerede og hjelpes. Plutselig ble jeg nervøs. Det går sikkert på et eller annet magisk vis, men oisann. 

http://www.vebra.com/property/3697/21683850 <-- annonsen som desverre ikke har særlig bilder.

'Mama I'm coming home'

Under en måned til jeg drar til mamman miiiiiin!!!!

'Du är en saga för god för att vara sann'

Sommeren er halvveis over og mer enn noengang ser jeg frem til høsten. Er ikke noe sommer-menneske i utgangspunktet; jeg er ikke glad i pesende varme dager, jeg har badedraktfobi og får nervesammenbrudd når noe lite og flyvende prøver å sikte seg inn på neseboret mitt. Som regel ser jeg frem til høstens farger, litt kjøligere dager og nytt skolepensum. I år ser jeg frem til alt det der, men det som gjør det så fantastisk er at jeg flytter til York.

Japp, det er et faktum. Den 1. september forlater jeg Norge ihvertfall for en stund for å bo sammen med min fantastiske guttemann i York. Jeg skal (endelig) ta ferdig Bacheloren min over to semester ved Norwegian Study Center som vi besøkte med klassen i 2008. Dette har selvfølgelig vært på gang lenge, jeg søkte og fikk opptak så tidlig som i mai men jeg har ikke hatt alle brikkene på plass før nå de siste dagene. Og da, endelig, føler jeg meg trygg nok til å rope til hele verden at jeg flytter til verdens beste by med verdens beste kjæreste!

Så jeg gleder meg ganske ufattelig til dette og tror faktisk at alt kommer til å gå bra. Jeg har fått godkjennelse fra Bø, noe som betyr at det jeg tar i York går rett inn i bacheloren min derfra, og jeg har fått innvilget studielån. Vi har fått en studentleilighet sammen gjennom Callum's studiested (York St. John om noen skulle undre) fra den 18. september som er helt nybygget og fantastiskt fin. Det eneste som er småkjipt er at vi som nevnt ikke kan flytte inn før den 18:de, så jeg må bo på en liten studenthybel alene i 12 dager først siden mitt semester begynner allerede den 6. september. Callum begynner ikke før den 21:ste. Men det er en minimal nedtur og jeg bryr meg særdeles lite siden jeg vet at fra og med den 18:de bor vi sammen og får sett hverandre hver dag! Jeg kan ikke beskrive hvor mye jeg gleder meg. Jeg elsker York, byen er akkurat passe stor, er ufattelig rik på historie og har en særpreget personlighet. Gleder meg til å komme meg langt langt bort og begynne på ny. Kjenner virkelig at et miljøskifte trengs veldig snart.

Den 16. august kommer Callum på besøk igjen og blir helt til vi reiser tilbake til England sammen den 1. september. Jeg gleeeeeeeder meg!!! Så selv om de siste par ukene har vært en prøvelse på grunn av både det ene og det andre, er jeg enormt lettet over at ting faktisk ser ut til å gå den rette veien for meg. Håper jeg kan få sett alle dere som jeg kommer til å savne før jeg reiser; Smooth-jentene, Marianne-tøsa, min kjære vakre søster, og flere andre. Vi kommer til Norge igjen til jul, så dere er ikke helt kvitt meg! Og jeg tar mer enn gjerne imot besøk i York. Det er absolutt ikke dyrt å reise dersom man velger Ryanair, og opphold skal vi alltid klare å få ordne. Velkommen skal du være!


York by night. Er det ikke vakkert?!

Såh... Henvises til forrige blogginnlegg hvor jeg sutret om Island og vulkanutbruddet som forhindret et forventet besøk fra England... Selve besøket ble bare et par dager forsinket og gutten jeg ventet nervøst på ankom endelig! 9 herlige dager var han her, reiste hjem til på morgenen den tiende dagen. Jeg savner ham kjempemasse og JA, vi er kjærester :)


Han heter Callum men kalles som regel Cal, han er yngre enn meg men det gjør ingenting. Han er fra nord-England, en by som heter Durham (mellom Newcastle og York) og for de som måtte vite hva det er, så snakker han egentlig Geordie dialekt (som jeg såvidt forstår ett ord av). Jeg ELSKER aksenten hans, som er litt lik skottsk men ikke fullt så bred. Det gjør meg mo i knærne å høre på.

Vi møttes på den måten alle nerder bør møtes, dvs gjennom spill. Det var ikke i mine tanker at når vi begynte å rollespille sammen at noe sånt her skulle skje. Etter 3 år som singel og 4 år uten å føle kjærlighet begynte jeg å innbille meg at ensomheten var min "forever after". Men plutselig så dukket det opp sommerfugler i magen og store smil på leppene når vi pratet sammen eller sendte meldinger til hverandre.

Jeg sier han er nerd men ikke like ille som meg. Han er mye mer utadvendt og omgjengelig enn rare lille meg. Men han er glad i bøker og spill og film, selv om han trenger en del oppdragelse på det området. Han har ikke engang sett The Shining. Nå, det skal endres på ;) Vi deler samme oppfatning om det meste og selv der hvor vi er forskjellige så gjør ikke det noenting. Vi liker mye av samme type musikk, men han hater når jeg setter på Mika, hehe.

Callum er vanvittig høy, 193cm. Ja, vi ser nok litt latterlige ut, men hvem bryr seg. Han har nesten alltid kalde hender. Moren hans har samme sykdom, som jeg ikke husker hva heter. Det vil iallefall si at de har dårlig blodomløp til hendene og blir lett kalde og misfargede. Da mine hender så og si alltid er glovarme passer jo det perfekt!

Selv om dette forholdet er veldig nytt, så føler jeg meg tryggere enn jeg noen gang har gjort. Han er snill, omtenksom, fullstendig uredd for å vise følelser uansett hva det måtte være. For meg som alltid er skeptisk og tvilende er det litt rart å føle meg så sikker som jeg gjør nå. Men det er deilig...


Sånn. Fornøyd, Kristine? ;)

Etter en noe røff start synes jeg virkelig 2010 ser ut til å bli et lovende kapittel i Karen-sagaen!

Jeg har flyttet til en større hybel (SiO liker å kalle det leilighet, men det er kun ett rom, og det er ikke SÅ stort, så..) med eget kjøkken og bad og balkong, som nevnt i forrige innlegg.

Jeg har også fått meg sommerjobb ganske bombesikkert, med mulighet for å vare helt til oktober om ting går bra!

I tillegg har jeg noen svake planer for høsten som jeg hååååper går i oppfyllelse den ene eller den andre veien.

Også den 20. april får jeg besøk fra England. En GUTT! Hihi! Jeg døør om ikke tiden går fortere snart, jeg sprekker! ^^


"You have suffered enough
And warred with yourself
It's time that you won"
--Fra "Falling Slowly", fra filmen "Once"--

Jeg skal flytte, flytte, flytte, jeg skal flytteeeeeh!

Ikke langt. Fra blokk 10 til blokk 28 her oppe på Kringsjå, til min egen "leilighet" med eget kjøkken, bad og dusj! JAAA! Det er fortsatt ikke drømmen men vi nærmer oss! Selv om jeg må leve på luftsuppe og venteboller til jeg får meg jobb så håper jeg det er verdt det.

Flytter inn på torsdag (!).

Ahahahaha!! Ååå jeg elsker idioter :D

Jeg er medlem av Nettby og har vært det et par år. Broren min som fikk meg til å sjekke det ut fordi der var det etter sigende gode debatter om film og at mulig rart. Jeg har aldri vært voldsomt aktiv der inne men snoker rundt debattene innimellom, ler av folks idiotiske profiler og finner en sjelden gang et interessant menneske. De siste ukene/månedene har jeg fått mange meldinger av typen "Singel????" og "Du er pent jente. Har du MSN?" Jeg ble til slutt lei og oppdaterte profilen min med en liten melding til disse idiotene og det har overraskende nok hjulpet.

Sjekket Nettby nå nettopp og hadde fått et nytt brev. Vedkommende siterer fra profilen min og forteller meg så en sviende sannhet:

"---Nei, du får ikke mobilnummeret mitt. Ikke MSN min heller. Du får ikke svar om alt du spør om er om jeg er singel. Eller hva jeg gjør. Eller om jeg vil bli kjent. Vil du bli kjent med meg så snakk med meg, ne? Og før du gjør det - get a brain. Kkthx. :)

hvorfor du er i nettby??????? hvis du vil ingen ting?? du er et stor dumt jente . ga til helvete det er enda bedre fra nettby ."

Jeg er STOR DUMT JENTE! Aiai, den svir asså. Du aner ikke. Jeg gidder ikke prøve å overstte den siste setningen engang. Det skal sies at denne mannen har en fullstendig tom profil - ikke ett ord er skrevet. Har noen bilder av seg selv liggende. Jeg, for min del, ser ikke vitsen. Han om det. Jeg måtte bare sende svar:

"Hoho. Nettby er ingen dating side og jeg har liten tålmodighet for overkåte og desperate menn på OSLO by såvel som NETTby.

Drit i å ta deg tid til å si hvor dum jeg er - det viser bare hvor dum DU er."

Tviler på at han tar meningen her men jeg er ihvertfall entertained :) Ah, idioter, hva lo vi vel av uten dem.

Obligatorisk nyttårsinnlegg!

Jeg kan ikke si jeg er noe mer begeistret for konseptet "nyttårsaften" i år enn ifjor, så jeg sitter her foran PC'en i vant stil. Det plager meg mindre i år, kanskje fordi jeg har mer enn nok av annet å bekymre meg over enn sosiale forventinger. Forrige nyttårsaften tilbrakte jeg i Bø. Jeg satt med laptopen på fanget i den beinharde sofaen min og spilte Morrowind i timesvis mens jeg pratet med Lukasz på mikrofon. Lukasz er min eks i New York, som jeg aldri har kommet over. Nå har vi ikke sett hverandre siden den siste våren/sommeren 2007 og jeg klarer ofte å gå hele uker uten å tenke mer på ham enn andre jeg har kjent. Men ingen er som han. Selv om han sårer meg med sin sære oppførsel, som å isolere seg fullstendig og ikke høre fra seg på mange uker.

Ettermiddagen den 25 desember satt jeg daff i sofaen etter julemat og julemas og spilte Zelda. Kai (mor's kjæreste) var på jobb og mor spilte mahjong på nettet. Utover dagen sjekket jeg mailen. Det var fra Lukasz, etter en stillhet på nesten to måneder. Han ba meg kontakte Ela (hans tante i NY) for å be henne mate Doggie (vår katt). "Thanks, and sorry."

Umiddelbart stakk det i meg. Han hadde vel ikke...? Jeg stirret tomt på ordene i flere minutter før jeg fikk meg til å sende mail til Ela hvor jeg uttrykte min bekymring. Jeg klarte ikke å foreta meg noe som helst fornuftig den kvelden. Med klump i halsen søkte jeg på lokale nyhetssider i hans område. Det gikk nesten et døgn før jeg hørte noe. Jeg ble til slutt desperat og ringte henne.

Han hadde tatt 210 sovepiller.

Nå ligger han på sykehus, har gjort det siden han ble brakt inn. Det viser seg at jeg reddet livet hans ved å kontakte Ela - noe jeg ikke forventer at han kommer til å være takknemlig for med det første. Ting går bedre med ham, men han sitter på isolat med 24-timer vakt som følger med. Han har ingen telefonrettigheter så jeg får ikke snakket med ham. Ela er flink og ringer meg hver eneste dag etter at hun har besøkt ham og holder meg oppdatert. Så snart han er ute (det kan ta alt fra 2 uker til et par måneder...) så drar jeg dit. Ela håper hun får vite nærmere datoer på mandag så vi kan bestille billetter.

Denne siste uken i 2009 har uten tvil vært en av de hardeste året har bydd på. Og det har vært mange harde uker. Med terapi, Oslo-flytting, skuffelse, ensomhet, sosialhjelp og alt det vanlige krøllet man opplever i løpet av et år så har 2009 vært en av de værre jeg har opplevd enn så lenge. For å virkelig øse på med selvmedlidenhet så vil jeg si at det å komme til en slik avslutning som denne ikke er annet enn passende.

Samtidig som jeg er vanvittig bekymret, og frustrert fordi jeg ikke får snakket med ham, er jeg irritert på meg selv over at jeg tar sånn på vei. Vi er jo ikke sammen lenger, kommer sikkert aldri til å bli det igjen. Alikevel... To og et halvt år har gått og jeg er fortsatt like hengiven og forgapt. Idiot. Vi får se hvordan jeg føler når vi møtes igjen.

Så... Jeg vinker lettet farvel til år 2009 uten å egentlig ha noe videre håp om at 2010 bringer lykke og begeistring. Men det skal da noe til å toppe depresjonskurven i foregående år, så vi får vel se.

Godt nytt år, kids.





You think I'd leave your side baby?
You know me better than that
You think I'd leave down when your down on your knees?
I wouldn't do that.

I'll do you right when you're wrong
I-----ohhh, ohhh
If only you could see into me

oh, when your cold
I'll be there to hold you tight to me
When your on the outside baby and you can't get in
I will show you, your so much better than you know.
When your lost, when your alone and you can't get back again
I will find you, darling I'll bring you home.

If you want to cry
I am here to dry your eyes
and in no time you'll be fine.

You think I'd leave your side baby
You know me better than that.
You think I'd leave you down when your down on your knees
I wouldn't do that.

I'll do you right when you're wrong
I-----I, ohhhh, ohhh
If only you could see into me...

Oh when your cold
I'll be there
To hold you tight to me
Oh when your alone
I'l be there by your side baby.

Idag da jeg gikk hjem fra skolen i 15-tiden virket alt utrolig tungt, trist og uoverkommelig. Jeg ringte mamma for litt trøst og for å prate bort veien hjem. Det er en kort vei, men av en eller annen grunn er den lille strekningen lang nok for VELDIG mange tanker å melde seg.

Uansett. Når jeg legger på med mamma er jeg nesten hjemme, men telefonen ringer øyeblikkelig idet jeg legger på. Viser seg å være en blomsterbutikk i Bø som har blomster til meg. Dama visste ikke hvor Bøgata 61 var, så jeg skynder meg hjem og venter utenfor. Hun gir meg en stooor pakket inn oppsats og sier det er et kort inni. Jeg gikk egentlig ut ifra at det var søs i Sverige som hadde kokt istand noe. Det er noe hun lett kunne finne på.

Men det var ikke fra søs.

Det var fra Renaldo i NYC. Neida, det er ingen romanse eller noe sånt, han ville bare minne meg på at det fantes mennesker her i verden som brydde seg. Det var så utrolig søtt, og oppsatsen er nydelig. It made my day. Uken! Se så fin:



Og på kortet sto det:

Jeg ble kjemperørt. Lenge siden jeg har blitt SÅ overrasket. :)

Imorgen kommer smoothie-gjengen sammen for første gang siden juni. Det blir kjempekoselig. Så blir det kakespising på lørdag, kino på søndag, så er det bare noen dager igjen så kommer mamma. Skal være med meg til Seljord når jeg skal til psyk den 9:ende. Gleder meg til hun kommer.

Det var den oppdateringen! Får prøve å sove om litt...

"Love is an irresistible desire to be irresistibly desired."

Robert Frost var en vis mann.

Aiiiii, jeg har så SYKE nerver ihvertfall en uke nå. Skikkelig kalde føtter, hva er det jeg har begitt meg ut på?! For alt jeg vet så kanskje vi ikke kommer overens i det hele tatt, og hva skjer da liksom? Jo, det er forsåvidt ikke noe hokus pokus, da drar han jo bare hjem igjen men alikevel. Iiiik. Lørdag var jeg like ved å bække ut, men så gikk jeg rundt på Kroa og så alle de ekle, sukkersøte parene og da fikk jeg brått lyst til at han skulle komme alikevel. *Sukk* Bittelitt slitsomt å være en person som snur på femøringen stadig vekk.

Burde strengt tatt ikke oppdatere bloggen akkurat nå da jeg har masse å gjøre. Leiligheten ser ut som det ikke har blitt ryddet på ukesvis, selv om jeg jo faktisk ryddet om fredagen. Fatter ikke at jeg får det til.

Har snoket rundt på nettet etter ideer til Halloween kostyme. Desverre er jeg udugelig når det gjelder nål og trå, så jeg må bruke masse penger for å få noe kult. Største problemet er vel egentlig sko. På grunn av mine tykke legger så får jeg aldri kjøpt noe som er snasent og samtidig ikke raner meg for halve stipendet. Da jeg faktisk er i Oslo på fredag, så sant Ren ikke er fullstendig utkjørt etter flyturen, kan vi jo trave rundt litt for å sjekke ut ting.

Første stopp er selvfølgelig Festmagasinet selv om mange av de draktene er bare suuuper cheesy. Jeg vil gjerne sette sammen noe i den retningen her, men for det første har ikke Festmagasinet den i min størrelse, og sjansen for å komme over noe i rimelig pris som ligner er too much to ask.

Neste stopp er Body Map i håp om å score et tøfft skjørt eller, o lykke, et rimelig korsett. Elsker å gå inne på Body Map å drømme meg bort i de lekre klærne.

Noen som har videre tips og ideer til hvor jeg kan lete?

Fyyssjj nå er klokka snart fire allerede! ARGH! Tida går for fort =/

Rule the World

Var på Kamelot konsert igår på Sentrum Scene i Oslo. Det var ganske fantastisk. Kamelot er et band jeg har vært fan av i seks år (tiden flyr) men aldri vært så heldig at jeg har fått se dem live. Ifjor, for eksempel, dro jeg til USA i midten av april. Kamelot spilte på Rockefeller 19. mai. Jeg dro tilbake fra USA i begynnelsen av juli og Kamelot spilte på B.B King i New York 19. august. Særdeles irriterende. Men nå, ENDELIG...!

Vi spiste på Punjab Tandoori på Grønland og det var ganske godt. Samosaen jeg kjøpte var heller slapp men resten var veldig tasty. Så ruslet vi i en retning jeg valgte meg ut på måfå og vips, få minutter etterpå stod vi utenfor Sentrum Scene! Tidligere hadde jeg lurt på hvor alle de svartkledde var og der fant jeg svaret: de satt på rekke og rad foran konsertlokalet.



Jeanette og jeg satte oss i nærheten med en isende kald Corona og prøvde å dra igang allsang med mindre hell. Etterhvert stilte vi oss i kø og ventet. Og ventet... og ventet... Litt etter åtte åpnet endelig dørene seg. Mine forsøk på å virke rolig og samlet og så lite fjortis fangirl som mulig gikk på dunken da jeg LØP ned trappene inn til konsertlokalet mens jeg fniste og hvinte "Weeee!"

Konsertlokalet Sentrum Scene er ganske genialt i konstruksjon. For de som ikke har vært der: Galleriet er reservert for ripsa som ikke får lov til å handle øl. Nede har de to barer. Gulvet er delt opp i tre ved avsatser med trappetrinn. Jeg ville stå fremme ved scenen men var akkurat for sent ute til å få plass ved gjerdet og jeg er for liten til å kunne stå bak folk og fortsatt se noe. Her kommer det geniale inn: å stå fremme på diss avsatsene gjør at du er høyere opp enn gulvet foran deg, og jeg hadde fantastisk utsikt til scenen derfra, og det skulle mye til for at noen var så høye at de skygget for meg der.

Uansett...

Det første bandet til å komme på var Forever Slave, et spansk goth-metal band som var ganske ubrukelig. Musikken var god nok, liker du Theater of Tragedy og lignende musikk liker du Forever Slave. Det er bare synd at vokalisten bruker mer tid på å se heit ut enn hun bruker på å synge brukbart.

Neste band på var Firewind, et gresk(!) powermetal band som går i samme nerve som... tja. Edguy, Rhapsody, Dream Evil. Vokalisten var svensk og SINNSYKT lekker. Desverre er bildene jeg tok av ham mindre bra. Var for opptatt med å sikle. Hans crowd-control var ganske fantastisk. Etter en havltimes tid dro bandet opp en reagge-beat og Apollo (vokalisten) fikk publikum skikkelig engasjert. Det var en veldig spesiell opplevelse.

Video: Firewind
Klar over at de fleste som leser denne bloggen ikke setter pris på den slags musikk. Sett på mute og gjør meg tjenesten med å se til 0:40 bare for å forstå hvor heit Apollo er.

Og så, rundt 22:30, kom endelig Kamelot på!



Da var det å synge og hoie for full hals i to timer. Jeg har smått vondt i halsen og \m/-armen idag. Roy Khan, vokalisten i Kamelot, er norsk. Han er fra Hedmarken og midt i showet kom den 83-år gamle bestefaren hans på scenen med trekkspill på magen. De tok en duett og publikum joinet med "Bestefar! Bestefar! Bestefar!" Litt små-harry, men litt gøy og.


Roy Khan i lekker positur.



For de som måtte ha interesse (les: meg) så er det her en video fra åpningen igår. Jeg filmet jeg også, men kvaliteten på mobil-kameraet er ikke fullt så imponerende som dette. Jeg får frysninger.

http://www.youtube.com/watch?v=2HdvL6zFBCo

Æææhh. MERE MERE MERE MERE MERE MERE! <.<


<3