Too good to be true, det er meg

Så jadda. 

Joda. 

Var å snakka med Tim idag da, angående politikk utkastet. Og det var mer eller mindre som jeg lå våken halve natten å tenkte, at siste tredjedel var mest svada og at første halvdel var bra men må kuttes ned og komprimeres Mer jobb enn jeg kunne ønsket men ikke uventet. 

Det som derimot VAR uventet var at han spurte meg ut om bøkene jeg hadde brukt og forsikret seg tre-fire ganger om at Callum ikke hadde hjulpet med med oppgaven. Callum har ikke LEST oppgaven engang. Cal er jo engelsk og historie student. Og, ifølge Tim, er oppgaven for bra. Mistenkelig god, faktisk.

For. Bra. 

Seriøst? Oppgaver kan være for bra? Den var ny. 

Asså... Hva skal jeg gjøre med det? Jeg har skrevet den helt selv og ja, språket mitt er faktisk så bra. Må jeg skrive dårligere? Jeg vil jo ikke at folk som skal sette karakter på den faktisk kommer til å mistenke plagiat! Vet liksom ikke helt hva jeg skal gjøre med den informasjonen.

Hadde også siste samtale med litteratur-professoren angående tredje og siste utkast (endelig). To av de skal leveres inn til endelig vurdering og karaktersetting. Vi diskuterte hvilke to jeg burde levere inn og han fortalte meg at han likte nummer en og nummer tre. Han sa at de to var de to mest distinkte for hele terminen. Fjeset mitt så sånn ut: :D

Another Saturday, another Essay...

...skulle bloggtittelen være forrige lørdag, men det var alt jeg fikk til å skrive før jeg ble distrahert. Denne lørdagen hadde jeg ikke oppgave å skrive (leverte siste utkast fredag, HURRA) men gjorde noe minst like kjedelig: vasket klær. To maskiner, en innspurt før vi stikker av til jul. Har en maskin igjen med sengetøy og håndklær jeg tar på onsdag. Henge opp tøy er ganske sikkert det kjedeligste jeg vet om. Sant. Og jeg ville lett gått over lik for å ha min egen vaskemaskin. Det har jeg faktisk ikke hatt siden jeg bodde sammen med Morten i Mysen og det var i 2004 (!). Kunne kjøpt hus/leilighet og sovet på madrass og spist nudler rett fra kjelen i månedsvis om jeg bare hadde hatt vaskemaskin.

Har ikke blogget siden jeg har vært cirka superstressa angående de to siste innleveringene jeg hadde. Politikk var vanskeligere å skrive om enn jeg hadde antatt. Får tilbakemelding på den imorgen og kjenner jeg gru-gleder meg veeeeldig. Skal bli godt med litt tilbakemelding på det kaoset jeg følte jeg skrev, men jeg håper virkelig ikke jeg må skrive om store deler av den. River meg i håret og skriker. De andre innleveringene har jeg sålangt fått relativt gode tilbakemeldinger på, og det er fint! 

Onsdag 1 desember var vi som kjent på julebord. Det var ikke fullt så grusomt som jeg hadde innbilt meg. Var ganske fint faktisk. Fikk snakket litt med undervisere på et annet plan en tidligere, og til og med med folk i klassen. At Callum var med var helt garantert et enormt pluss. Regner med at jeg slappet av mer enn jeg hadde gjort ellers, og å ha med seg et nytt fjes trakk oppmerksomhet og samtaler. Så det var bra. Maten var i det store og hele bra også. Fikk nesten så mye vin vi ville, men jeg greier bare ikke å like vin. Jeg prøver! Jeg ble jo vant til smaken av øl etterhvert men ser ikke ut til at det samme skjer med vinen sånn med det første. 

Foto-sessjon før vi stakk til hotellet. Jeg ligner på mamma på ALLE bildene.

Churchill Hotel midt i en snøstorm!

Ellers kan jeg egentlig ikke rapportere voldsomt spennende ting. Nå er det tredje søndag i advent og jeg har ikke handlet en eneste julegave. Ikke har jeg penger å handle med heller. Callum driter visst i at vi ikke har penger og kjøper gaver til familien sin. Jeg skal prøve å skaffe noen til min jeg også, synes det er litt for jævlig at jeg aldri får gitt gaver. Tro det eller ei, jeg liker faktisk å gi bort ting, egoist eller ei. Er så pisslei å være fattig at dere aner ikke. Kan ikke unne meg selv noen verdens ting som ikke er absolutt nødvenig, og kan såvidt få skrapt sammen noe til andre. DET er vel den største skamfølelsen, egentlig. Men, får vel til noe, ihvertfall til de minste og slikt. 

Heldigvis stikker vi ihvertfall til Norge. Om ên uke!! Om en uke akkurat nå så sitter vi i varme gode stua til mamma. Jeg gleder meg som en drittunge. Det er rart når jeg tenker på det. Jeg hadde ikke samme hjemlengsel når jeg var i USA, men jeg var mindre lykkelig på den tiden enn jeg er nå. Savnet mamma og vante norske ting, men ikke på samme måte jeg gjør nå. Mamma og jeg har jo kommet nærmere hverandre siden den gang og det har definitivt noe å gjøre med det. Kanskje det er allderen også? Begynner å dra på åra, ikke lenge til 30 nå. Panikken sniker seg på innimellom. 

Hadde tenkt å skrive et innlegg om pelsindustrien, men føler egentlig at det har blitt gjort til døde og tviler på at det er fler enn meg som bryr seg så inderlig (av de som leser denne bloggen, mener jeg). Kanskje jeg gjør de alikevel. Følg med i spenning. Oppdaterer om hvordan tilbakemelding jeg får imorra uansett. Wish me luck.

Pent? Ikke voldsomt. Bilde fra Julies facebook.