...and it hurts

Eneste gangene jeg ler naturlig og genuint for tiden er når Niko gjør noe rart. Akkurat nå er han så trøtt at han SKAL ha nærhet og uansett hvor iherdig jeg prøver å legge ham til rette ved siden av meg så kommer han tilbake til fanget. Nå nettopp skulle han til å komme opp i fanget... Jeg sitter med bena i kryss under meg (indianer). Niko setter forlabben på det borterste kneet og drar opp ett bakben... mens det andre blir hengende igjen, strukket ut bak ham. Slik sitter han en god stund, med hengende hode og trøtte øyne mens jeg ler. Han rett og slett glemte at han hadde et ekstra ben, så trøtt er han. Ofte er han så trøtt at han bare faller pladask hvoren han står eller sitter, uansett hvor vanvittig uhendig stillingen må være. Ah, kattunger. Han er 5 måneder gammel nå. Hvor mye mer vokser de egentlig?



Soundtrack: Mariha - It Hurts

http://www.youtube.com/watch?v=aQoQOElCjHw