Jeg har blogget så og si daglig gjennom november men desverre på engelsk. Kan dog leses her: http://inspiredaspirations.wordpress.com/ for de som har lyst.
Novembermåned er for mange National Novel Writing Month (NaNoWriMo) = Nasjonal romanskrivemåned. Hvert år sitter flere tusen mennesker over hele verden seg ned foran tastaturet / skrivemaskinen / blokka og pennen for å skrible ivei på en roman. Sjanger og innhold er fullstendig opp til deg; det eneste kravet er at du begynner på en ny roman 1. november. Målet er å skrive 50,000 ord innen 30. november. Klarer du det, så vinner du.
Hva vinner du? Ingenting annet enn en følelse av at du har gjennomført og selvfølgelig et halvferdig manuskript du kan arbeide videre med.
Jeg har visst om prosjektet i årevis men alltid hatt en særdeles god grunn til å ikke delta. Ei venninne av meg, Emily, deltok ifjor og hun minte meg på det mot slutte av oktober i år. Hadde hun ikke gjort det hadde jeg nok ikke deltatt i år heller. Jeg er så glad for at jeg var med! Ikke bare fikk jeg sparket meg selv igang med å begynne å skrive igjen, men jeg klarte å sette meg ned å skrive nesten hver eneste dag. Og ikke nok med det - jeg vant!
Jeg sitter nå med en roman som ikke er ferdig om som trenger mye arbeid når manuskriptet har fått sitt siste punktum. Jeg planla så og si ingenting før jeg begynte å skrive bortsett fra en generell idè om handling og hovedperson. Mye har endret seg mens jeg har arbeidet og første halvdel av boken trenger en skikkelig overhaling etterhvert.
Er veldig stolt av meg selv. Jeg har hatt en skribent boende i meg siden jeg var liten. Husker godt min første novelle som jeg skrev som tiåring: "Morden på kyrkogården" med ketchupflekker for å understreke de mer blodige scenene. Siden den gang har det blitt utallige noveller av varierende innhold og kvalitet. Jeg har også en ganske tjukk mappe på laptopen med påbegynte og uferdige historier. Det at jeg faktisk endelig har greid å skrive en lengre historie uten å gi opp er noe jeg er veldig stolt av. Selv om romanen iblant er litt haltende og klumsete så kan det alltids rettes opp. Og dersom jeg bestemmer meg for at den ikke er bra nok alikevel og ikke strever etter å få den utgitt, så har jeg bevist overfor meg selv at jeg KAN. Da blir det kanskje ikke så vanskelig neste gang.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar