Hei! Joda, jeg lever. Og unnskyld innlegg i ubestemt fremtid, da de ikke blir skrevet paa norsk tastatur. Lek at I er dansk!

Innlegg har vaert sparsomme, da livet ikke har vaert saa morsomt i det siste. Foles fortsatt litt som aa ligge aa vase i en solepytt men siden jeg kjeder meg og ikke aner hva jeg skal finne paa, saa kan jeg like gjerne oppdatere.

Blir ikke noen bolig paa oss. Vi blir boende paa vaar lille hybel minst ett aar til. Grunnen er litt inviklet: for aa faa tilgang til bolig som student trenger man en person/personer aa stille til garanti. DVS noen som er villig til aa skrive under paa at dersom vi ikke skulle ha mulighet til aa dekke husleie til bestemt tid noen gang, maa de steppe inn og betale. Jeg ville ikke bry mamma med det, siden aa sende de dokumentene til og fra Norge ville tatt lang tid, pluss at skjemaene som maa fylles ut er paa engelsk. Foreldrene til Callum vil ikke dekke for oss begge to. Saa da sitter vi her. Er ikke det vaerste som kan skje, men det er alikevel litt trist. Synes vel mest at det er et stikk aa forstaa hvor lite tillitt moren til Callum har til dette forholdet. Det virker paa henne som om hun venter paa at det skal sprekke. Hun er veldig kritisk, paa en maate som ikke er utadvendt kritisk men man forstaar likevel godt hva hun egentlig tenker. Jeg liker det ikke. Callum er utrolig skuffet over at de ikke vil stille opp, og det forstaar jeg godt. Men, saann er det og vi skal nok klare oss fint uten. 

Jeg har ennaa ikke faatt ut fingeren til aa skaffe meg fastlege. Naa har jeg bestemt meg for aa faa gjort det paa mandag etter undervisning. Aa leve uten tablettene mine viser seg aa vaere fullstendig umulig. Jeg visste jo at det kom til aa bli vanskelig, men det her er et helvete. Jeg har begynt aa skrive dagbok de dagene da ting er vanskeligst for aa prove aa hjelpe meg selv. Det hjelper ikke ennaa, ihvertfall. Forholdet lider under situasjonen for oyeblikket og det gjor veldig veldig vondt. Forhaapentligvis er ikke skaden dyp nok til at det ikke kan gaa seg til etter at jeg er normal igjen. 

Skolen gaar som den gjor. Mye aa gjore og huske paa, slitsomt naar ALT er vanskelig. Har bare meg selv aa takke som ikke har skaffet tabletter enda. Prover stadig aa huske det psykologen i Seljord sa til meg naar jeg folte at jeg ikke klarte aa mestre studiene: jeg maa prove aa ta hensyn til meg selv. Jeg lider under depresjon men gaar alikevel gjennom med studier og presterer (som regel) veldig gode resultater. Det skal jeg vare stolt av. Aa inntale meg selv at det han sa er sant er ikke saa lett. Men jeg prover!

Ellers saa var min kjaere venn Bergljot paa besok siste uken i februar. Akkurat DET var udelt positivt og veldig morsomt :) Godt aa faa en paaminnelse at man har jo faktisk venner og er ikke en komplett taper, hehe. Det var ihvertfall kjempekoselig. Synes det er trist at vi ikke faar storre sted aa bo saa folk kunne komme paa besok mer. 

Det holder vel for naa. Jeg ser gjerne at de som leser kommenterer, foles kanskje litt mindre som om jeg stanger hodet i veggen da. Laster opp litt bilder om noen dager - har klippet haaret og det maa vises frem!