Jobbklubb imorra. Gruer meg til å stå opp og komme meg dit i tide.

Sitter med "nyvaskede" kosebukser på som fortsatt gir en eim av kattepiss. Jeg blir så jævlig oppgitt av sånne ting - her bruker jeg tid og penger på å vaske men det blir ikke rent? For ikke å snakke om at jeg hadde klær i tørketrommel i over en time på EKSTRA TØRT men når jeg tok det ut var det fortsatt like fuktig som når jeg puttet det inn. 15 kroner rett i dass.

Sånne ting... jeg blir så oppgitt. Og lei. Også er det folk som bryr seg med matlagingen min. Også er det folk som stjeler tørkestativer så jeg må henge klær rundt hele rommet på et eller annet vis for å bli tørt. For ja, tørketrommel funker jo tydeligvis ikke.

Også har jeg ingen som bryr seg. Ingen som spør om det går bra som virkelig vil vite om det gjør det eller ikke. Men de spør fordi det er sånt man gjør. Det er like naturlig som å si hei.

Nei. Det går ikke bra.

Jeg har en overveldende trang til å forsvinne. Det er skremmende.

Hjelp meg, for faen. HJELP.