November

Jeg har blogget så og si daglig gjennom november men desverre på engelsk. Kan dog leses her:  http://inspiredaspirations.wordpress.com/ for de som har lyst. 

Novembermåned er for mange National Novel Writing Month (NaNoWriMo) = Nasjonal romanskrivemåned. Hvert år sitter flere tusen mennesker over hele verden seg ned foran tastaturet / skrivemaskinen / blokka og pennen for å skrible ivei på en roman. Sjanger og innhold er fullstendig opp til deg; det eneste kravet er at du begynner på en ny roman 1. november. Målet er å skrive 50,000 ord innen 30. november. Klarer du det, så vinner du. 

Hva vinner du? Ingenting annet enn en følelse av at du har gjennomført og selvfølgelig et halvferdig manuskript du kan arbeide videre med.

Jeg har visst om prosjektet i årevis men alltid hatt en særdeles god grunn til å ikke delta. Ei venninne av meg, Emily, deltok ifjor og hun minte meg på det mot slutte av oktober i år. Hadde hun ikke gjort det hadde jeg nok ikke deltatt i år heller. Jeg er så glad for at jeg var med! Ikke bare fikk jeg sparket meg selv igang med å begynne å skrive igjen, men jeg klarte å sette meg ned å skrive nesten hver eneste dag. Og ikke nok med det - jeg vant! 

Jeg sitter nå med en roman som ikke er ferdig om som trenger mye arbeid når manuskriptet har fått sitt siste punktum. Jeg planla så og si ingenting før jeg begynte å skrive bortsett fra en generell idè om handling og hovedperson. Mye har endret seg mens jeg har arbeidet og første halvdel av boken trenger en skikkelig overhaling etterhvert. 

Er veldig stolt av meg selv. Jeg har hatt en skribent boende i meg siden jeg var liten. Husker godt min første novelle som jeg skrev som tiåring: "Morden på kyrkogården" med ketchupflekker for å understreke de mer blodige scenene. Siden den gang har det blitt utallige noveller av varierende innhold og kvalitet. Jeg har også en ganske tjukk mappe på laptopen med påbegynte og uferdige historier. Det at jeg faktisk endelig har greid å skrive en lengre historie uten å gi opp er noe jeg er veldig stolt av. Selv om romanen iblant er litt haltende og klumsete så kan det alltids rettes opp. Og dersom jeg bestemmer meg for at den ikke er bra nok alikevel og ikke strever etter å få den utgitt, så har jeg bevist overfor meg selv at jeg KAN. Da blir det kanskje ikke så vanskelig neste gang. 

Nå er desember her og selv om jeg mangler både julebrus, julenøtter og annet norskt godt så skal jeg holde koken! Callum har satt tidsfrist til 31 desember for å bli ferdig med første utkast av romanen. Så bare å skrive videre!

Så igår kveld spurte endelig Callum hva jeg vil ha til jul. 

Jeg la inn et TJUKT hint om at jeg godt kunne tenke meg en ring, i hvitt gull, i to eksemplarer, ja som vi begge kan bruke da... 

Vi får se når jula kommer om han har "glemt" det!

Tanker

Idag fikk jeg resultatbrevet for vårsemesteret i York. Desverre har jeg brevet fra i høst hjemme i York så jeg må vente til jeg kommer hjem igjen med å sende inn kopiene til Høgskolen i Telemark. Men, det betyr at jeg om ikke lenge kommer til å ha offisielt bevis på at jeg er ferdig med Bachelorgraden! Etter litt om og men kom jeg endelig i mål og med relativt gode resultater. 

Selv om jeg fikk B i alle tre fag i vår er jeg fortsatt skuffet. Jeg vet at jeg kunne skrevet bedre oppgaver og kanskje kjempet meg til en A eller to, men i og med at depresjonen slo meg hardt og plutselig ned så ble det som det ble. Kommentarene fra foreleserne gjør det veldig klart at forventningene til meg som student var høyere enn det jeg oppnådde. Alikevel får jeg ros, og det setter jeg enorm pris på. Det er vanskelig å ikke straffe meg selv for å være min egen fiende.

Heldgivis var alle i York veldig forståelsesfulle og gav meg den hjelpen jeg trengte. Og jeg er enormt heldig som fortsatt har Callum ved min side (dog ikke fysisk på en stund). Jeg er stolt og lettet over at han fortsatt elsker meg etter det vi har gått igjennom. Vi kjenner hverandre på et utrolig dypt plan etter det vi gjennomgikk sammen. Jeg må stå på litt for å ikke bli overveldet av skyldfølelse siden det tross alt var min psyke som nesten slet oss fra hverandre.

Jeg må minne meg på at: 

Vellykkede kjøkkeneksperimenter

Siden jeg er litt på slankern om dagen så må det nesten bli et matinnlegg. Ikke sånn skikkelig på slankern - jeg teller ikke kalorier eller plutter eller gjør noe særlig ut av meg. Men jeg holder meg vekk fra snacks i uka så godt det går, spiser yoghurt, frukt og knekkebrød til frokost og når jeg er sulten, og til middag PRØVER jeg å være sunn og variert. Jeg har gått opp litt i vekt, noe som gjør kjipe ting med psyken min, så det er på tide å gjøre noen sånne forandringer.

Jeg er veldig veldig glad i mat men jeg blir også veldig fort lei. Jeg synes det er vanskelig å finne retter i kokebøker som er greie å lage samtidig som det ser godt ut og ikke koster en formue i innkjøp av ingredienser. Så som oftest finner jeg bare på noe selv, eller omarbeider en oppskrift. Når jeg finner på noe selv og det blir godt blir jeg kjempestolt og glad. Maten blir liksom litt ekstra spesiell da. Jeg føler meg iblant litt som en tulling som tar bilder av improviserte middagstallerkner, men jeg gjør det alikevel. Siden jeg har improvisert ganske mye i det siste vil jeg dele litt her!

Spaghetti og kjøttsaus har vært en stabil og uunnværlig rett på middagsmenyen i min lille familie siden jeg var ganske så liten og midlertidlig svensk. Selv om jeg egentlig er ganske lei av det så blir det til at jeg lager det relativt ofte siden det er rakst og billig og godt, dog ikke voldsomt spennende. For et par uker siden bestemte jeg meg for å gjøre en liten vri på det. Resultatet ble dette:

Jeg lagde kjøttsaus og kokte pasta på vanlig måte, men tok også med et par grønnsaker jeg måtte bruke opp. I mitt tilfelle var det selleri og gulerot. Jeg hadde lyst på brokkoli oppi der også men det hadde vi ikke råd til. Så tømte jeg det hele i en form og blandet det sammen, dekket til med ost jeg hadde til overs, satte det i ovnen til osten smeltet og vips! Supergodt! Det skal nok lages igjen i ulike variasjoner.

For en tid tilbake tok jeg med meg et gratisblad hjem from Morrisons, supermarkedet nære oss. Kjedet meg en kveld forrige uke og bladde igjennom og fant en oppskrift på middelhavspotetsalat. Jeg ville veldig gjerne bruke den oppskriften, og da vi vandret rundt i butikken et par dager senere så jeg biff på tilbud: 30 kroner for to store biffer. Jeg smilte lurt. Jeg hadde en plan!

Oppskriften (ihvertfall i den versjonen jeg brukte), er:

- Nypoteter, så mange du synes du trenger å bruke. Behold skallet på, bare skyll. 

- 1 rød paprika

- 1 gul paprika

- Salatblader

- Ruccola 

- Fersk mozarrella ost

Du skyller og deler poteten og legger de i en ovnfast form (uten å koke de på forhånd). Del paprika i passende biter og legg de sammen med potetene. Dryss over litt olje, salt og pepper og annet krydder etter smak. Jeg brukte litt timian. Sett formen i ovnen på ca. 200 grader i 15-20 minutter eller til potetene er gjennomstekte. 

Legg opp skylte salatblader og ruccola på tallerken og legg så den ferdigstekte potet-og paprikablandingen over salatsengen. Del opp biter av fersk mozarrella over.

Ferdig til servering ifølge oppskriften. Jeg, derimot, så for meg at det ville være perfekt med et digert stykke billig biff til:

NAM!

Igår var det en sånn dag hvor jeg ikke hadde lyst på noenting, hadde ingen ideer og hadde liten lyst til å i det hele tatt lage mat. "Bare kok litt nudler da vel," foreslo Callum. Liksom Mr. Lee nudler på en fredagskveld? Jeg trukke det gitt. Så jeg tenkte og tenkte og tenkte litt til. Glante i kjøleskapet. Grønn paprika, løk, mer ruccola, kylling...

Jeg kokte et par kyllingfileter først og skjærte dem opp i tjukke stykker etter at de var avkjølt. Drysset salt, pepper, cajun kyllingpulver (sterkt, bruk i små mengder!) over før jeg la opp biter av parika, hvitløk og rød løk sammen med kyllingen i ovnfast form. Drysset over litt olje og rester av reven ost fra frysern. Det hele fikk stå i ovnen på ca. 200 grader til osten var smeltet og gyllen. 

Imens kokte jeg spaghetti. Da den var ferdig finhakket jeg ruccola og blandet det sammen med litt smør inn i spaghettien. Og vips, god mat igjen! 

Tror vel han foretrakk dette over kjipe nudler. 

 

 

Så det er noe av det jeg har gjort i det siste. Jeg tenker som vanlig mye mat. Gudene vet hva vi skal spise ikveld. Jeg finner vel på et eller annet...

27 år, plutselig.

Min bursdag var kanskje ikke den beste jeg har hatt, og jeg brukte en stor del av den på å være skuffet og småsur. Men sånn i ettertid; jeg har hatt verre bursdager! 

Det var ikke så veldig mye vi kunne finne på, siden vi var pengelens. Callum var lei seg siden han ikke kunne kjøpe gave til meg, og jeg var lei meg for at vi ikke kunne spise ute eller gå på kino eller noe. 

 

 

 

 

 

 

Men! Jeg fikk 10 pund i gave av foreldrene til Callum (i underkant av 100kroner) og jeg hadde fortsatt litt penger jeg fikk av mamma!

Såpass voldsom blits at pengen såvidt synes, menmen!

Og Callum nektet å gå med på at jeg ikke fikk kake engang, så kake ble det:

Planen var å dra ut og kjøpe en bok og bruke resten til mat og sånne ting som er nødvendig. Så vi trasket avgårde til Waterstones, en stor, fin bokbutikk. Jeg ville kjøpe en guidebok til Praha siden jeg og søs skal dit neste år. Jo, det er litt tidlig å begynne å glede seg kanskje... Men jeg ville ha en! De hadde veeeeldig mange... 

Et forsøk på å se overveldet ut ble litt ødelagt da jeg sa "Take the damn picture already!" til Callum Somlekopp.

Men tilslutt valgte jeg meg ut en, og gikk videre til fantasy-avdelingen for å finne meg en kosebok. På veien fant jeg drøssevis av Jo Nesbø bøker som jeg måtte ta bilde av:

Og Trivial Pursuit, som jeg ikke hadde råd til:

Callums favorittbilde fra dagen av en eller annen grunn..

Tilslutt fant jeg en bok jeg ville ha og gikk til kassa. Kortet mitt ble avvist, selv om pinkode var ok og det var penger på kortet. Prøvde en minibank, men gikk ikke der heller. Etter å ha furtet et par timer etter at vi kom hjem (og etter å ha dobbelsjekket at det var penger på kontoen) var jeg sulten. Siden det ikke ble noen bursdaggaver så bestemte jeg meg for å bestille pizza istedet. 12 pund for to medium pizzaer, 10 løkringer, en porsjon pommes frites og 1,5 liter cola. 

Selve bursdagen ble litt av et fiasko med et par stygge overraskelser jeg kunne levd lykkelig uten, men ting blir jo sjelden som man har tenkt. Praha bok skal kjøpes så fort jeg kan, for jeg gleder meg veldig allerede. Boken jeg vil ha har et fint kart man kan ta ut og t-bane kart og hele sulamitten. 

Så, selv om dagen ikke ble som den skulle så får man alikevel være glad for det lille. Mett i magen og trygg i sin egen seng er det ikke alle som er selv om det er bursdag. Og heldigvis har man kjærlighet:

Gebursdag!

Snart er det bursdag. Øsnkeliste for 2011:

Penger i fleng. I bøtter og spann. Takk. 

Tar også imot forsendelser av fiskeboller. Herreguuuuud som jeg vil ha fiskeboller.

Søkte jobb på lørdag. Ble oppringt idag før klokka ti. Kort intervju, ble bedt om å sende inn CV. Ja, gjør det, sa jeg! 

Øh. Oi.

Jeg har jo ikke engelsk CV oppsett. Altså... Jeg har en CV, og jeg har Callum's CV, så jeg kan jo bare slenge en sammen. Problemet med engelske CV'er er at de inkluderer karakterer fra ungdomsskolen og oppover. Fra ungdomsskole nivå velger de spesifikke fag så det er jo greit for de. Men for en nordmann som har tre år ungdomsskole, tre år videregående, med drøssevis av fag, så sier det seg selv at jeg ikke kan inkludere alt det. Ikke at jeg husker alle ungdomsskolekarakterene heller. 

Så mens jeg grublet på dette så sovnet jeg igjen da. 

OI. 

Ble vekket av at telefonen ringte sånn i halvett tiden. Det var jo garantert han fyren igjen. Callum ga meg telefonen men jeg lata som at jeg ikke rakk å ta den da. Kremt. HJELP! Hva skulle jeg si da? Nei, eh, jeg sovna jeg. 

Så jeg skjøt opp og klipte og limte en CV jeg håper er bra nok... Jeg skrev at karakterutskrift kan vises om nødvendig, som er ganske sant. Ikke fra ungdomsskolen dog. De ligger i en perm i Norge.

Nå er jeg skitnervøs. Har jeg driti meg ut allerede lissom? Jeg skrev i mailen unnskyld for forsinkelse. Det kan jo være mange grunner, ikke sant? Ja? 

Faen. Hvorfor gjør jeg sånne ting?

Jaja. Vi får se. Jeg håper han ringer tilbake. Hvis ikke får jeg ringe han imorra kanskje. Vet ikke om det nummeret går å ringe inn på men vi får se.

Argh. 

Hei, forresten.

Hvor mye skal man endre seg i et forhold? Hvor går grensen mellom "detter er bare slik jeg er" og "jeg får skjerpe meg"? Er det ikke meningen at selv om noen ting irriterer så kan de oversees og forstås?

Så koselig at folk leste og kommenterte forrige innlegg! Det gir litt inspirasjon til å rable ned noen linjer til i forbifarten. Siste setning der gir et litt misvisende inntrykk av en travel og innholdsrik hverdag, men man har lov til å lyve på internett. 

Egentlig skal man jo skrive essay, altså semesteroppgaver, på denne tiden. Helst hele døgnet rundt siden fristen er 18 mai og jeg har ikke kommet et skritt på vei siden før påskeferien. Jeg skal være flink imorra. Vi skal stå opp klokka 10 har vi bestemt, og vi skal være helt utenomjordiskt effektive. 

Men akkurat nå så ligger jeg på senga og skriver blogg mens jeg venter på kæll'n som er ute og henter kinamat. Så blir det film, så blir det nesten garantert spilling og soving. Må jo slappe av så man er uthvilt innen man skal gjøre fornuftige ting selvsagt.

Norsk påske!

Selv om den nye utformingen på bloggen her kanskje er litt mer høst enn vår så liker jeg den veldig godt Det var på tide med en liten forandring, kanskje jeg til og med får lyst til å blogge innimellom! Jeg er jo en ussel blogger og for de som faktisk leser svadaet mitt så beklager jeg. De siste månedene har ikke vært så voldsomt inspirerende og har rett og slett ikke skjedd noe jeg har hatt lyst til å blogge og fortelle om. Men nå begynner det vel å lysne litt til sinns. Jeg tror det.

Nå sitter jeg hos mor og venter på mat; pølse og potetsalat. Så enkelt og så godt! Hvordan er det mulig egentlig? Har vært her siden tirsdag og fått slappet av og sovet ut. Jeg føler meg litt bedre innstilt til samlivet i England nå enn jeg var når jeg kom. Det skal ikke være lett sier de.

Den siste uka har jeg kost meg med mamma, storesøster, storebror og min kjære hormonelle nevø. Det har vært ultrakoselig og jeg gleder meg til august da det blir bryllup og forhåpentligvis utskeilser med søster.

Jeg hadde jo store planer om å treffe både den ene og den andre i påska, men det er lissom så vanskelig å få til. Her bor man jo midt i skauen og alt blir dyrt og langt og tungvint, spesielt i påska med helgedager overalt. Men fikk ihvertfall tatt et par koseturer til Ski storsenter hvor jeg brukte aldeles for mye penger igår. Men det er jo så gøy med nye klær nå som det er lyst og varmt!

Ellers har jeg ikke så mye å legge til, jeg tenkte bare jeg skulle si hei og at jeg lever. Ingen bilder denne gang, har ikke med meg ledningen til kameraet.

Snakkes plutselig!