'In this silent tide, we're driftwood passing by'

Det med å åpne bankkonto skulle ikke være lett. Først måtte jeg skaffe et brev fra Universitetet som bekreftet at jeg var meg og hvor jeg bodde. Når jeg så hadde det og kom tilbake noen dager senere, måtte jeg plutselig bestille time. Møtte opp idag klokken elleve men kontoen kunne likevel ikke åpnes. Hvorfor? Fordi på passet mitt var det bindestrek mellom navnene mine, og det var det ikke på brevet.

WHAT?

Seriøst. Av alle tullete grunner. Passet mitt har bilde, fødselsdato, personnummer, alt det stemte med informasjonen fra universitetet. Men pga en stakkarslig bindestrek som ikke hadde kommet med, så må jeg gjøre hele remsa på nytt. Det er så idiotisk at jeg vet ikke om jeg tar banken seriøst lenger. Jeg mener... En BINDESTREK. Jeg bruker ikke mellomnavnet mitt engang. Ingen gjør det. Argh.

Jaja. Idag er det ihvertfall heldigvis fredag. Noe så nydelig, å ha helg! Jeg vet egentlig ikke hvorfor denne uka har tatt all energien fra meg, men det har den virkelig. Kan ikke akkurat si at skolen har blitt noe enklere. Det er vanvittig mye å gjøre og selv om det føles bra å bli litt utfordret intellektuelt så er det fryktelig uvant. Så mye å gjøre hadde jeg ikke i Bø. Jeg håper inderlig at det går bra. Prøver å ikke stresse meg selv, men folk i klassen snakker heeeeele tiden om oppgaver og hvor mye de har lest i det og det faget og hva de skal skrive om til jul. Er ikke helt enkelt å holde hodet kaldt med fire-fem kaklende 40-50 åringer som maser om hvor vanskelig alt er.

Begynner å bli surt og ruskat i vinden her nå. Alikevel går engelske jenter (selv de som er tyngre enn meg) i åltrange topper og kort-kort, gjerne uten strømpebukse! Jeg begriper det altså ikke. Hva har engelskmenn imot varmt tøy?

Apropos ingenting, jeg ønsker meg norsk ostehøvel, takk.

Callum og jeg har det superbra. Jeg tror at selv om jeg fortsatt sliter med en del ting, helst tanker, så er jeg etter opplevelsene mine de siste to årene (sammenbrudd, terapi, etc) klar over hvor problemene ligger. Jeg er mer bevisst, og da også i stand til å forklare hvorfor jeg oppfører meg eller reagere på en viss måte på ulike ting. Det tror, og håper jeg, er en stor hjelp når det kommer til å leve sammen med meg. Callum er ihvertfall den snilleste og kjærligste gutten jeg kunne håpet på. Igår kveld når vi skulle sove holdt han rundt meg i mørket og sa; 'Tenk sånn her kommer vi til å ligge selv når vi er gamle og grå.' Det var kun ved en kraftanstrengelse at jeg ikke begynte å gråte. Han er så fin. Finest.


Nu skal jeg rydde litt her, og så skal vi ta helge-handelen når Callum er ferdig på skolen. På lørdag eller søndag håper jeg på å få kommet meg til frisør, har flisete, tørre og stygge tupper. Fikk bilag i posten fra en frisør i nærheten som tar 8 pund for en klipp! Det er under 80 kroner det! Tjohei sier jeg.

Får forresten nye briller om to ukers tid. Var hos Specsavers om onsdagen og tok synstest, og synet hadde forverret seg litt, men ikke voldsomt. Blir uansett deilig å få noe nytt på nesa. 45pund for innfatning + glass, 20 pund for undersøkelsen. Ikke dårlig synes nå jeg.

God helg!


P.S Er veldig hyggelig når dere kommenterer :)

Lurer litt på hvorfor alle menn jeg har kjent liker å ta laaaaange dusjer, og helst glovarme. Er det en manne-greie? Jeg synes mest at å dusje er kjedelig og et tiltak. Og jeg er av tanken at dusj skal være oppfriskende, og det er ikke glovarmt vann. Ikke iskaldt heller selvsagt, men har det gjerne kaldere enn varmere.

Lurer også på om jeg desperat trenger nye briller. Jeg føler at jeg ser skremmende dårlig uten de for tiden, og er så ofte svimmel og uvel. Vet man kan føle seg uvel av for sterke briller, men går det andre veien også? Noen som har peiling her?

'Hello again, friend of a friend'

Jeej, har fungerende internett OG jeg kan logge meg inn på bloggen. Puh. Det er faslig mye styr med nettet her, veldig humørsykt og ustabilt. Men her er jeg! Til dere stakkarer som kanskje leser og faktisk lurer på hvordan det går.

Over-all går det kjempebra! Trives forholdsvis godt -- det er som nevnt tidligere ting jeg savner fra Norge. Finner for eksempel ikke type Cultura drikkeyoghurt noe sted her! Jeg liker ikke melk, men vil gjerne spise frokostblanding fordi det er sunt og godt og enkelt, og da liker jeg det med smakfull Cultura. Men nei. Det finnes ikke noe lignende her. Sånne ting irriterer grenseløst! Ellers trives jeg med byen, jeg føler meg ganske godt kjent og jeg er heldigvis ikke typen som blir satt ut eller nervøs av å være på nye steder.

Callum og jeg har det veldig bra. Synes ihvertfall jeg, og jeg tror ikke han er spesielt uenig. Idag for eksempel hadde vi begge vært på skolen, men han var hjemme da jeg kom hjem i ettermiddag. Det var en super-deilig følelse å bare komme hjem, sette seg ned, og fortelle hverandre om hvordan dagen hadde vært, vise frem skoleting og bare ha en generell interesse ovenfor hverandre. Kan ikke si jeg er altfor bortsemt med slike ting; gjensidig respekt, kjærlighet og interesse, det er jo sånn det skal være! Anser meg selv som å være veldig heldig, og hvis jeg tillater meg selv til å sette meg ned å tenke over det, er jeg livredd for at det ikke kommer til å vare for evig og alltid.

Jeg har søkt om engelsk bankkonto nå. Fikk brev idag om at søknaden er mottat og konto står klar, men må komme innom banken med ID bevis og slike ting før det er verifisert og jeg får kortet. Skal få gjort det imorgen så jeg forhåpentligvis kan få slengt over noen penger der iløpet av helga/mandag. Jeg kan fint bruke bankkortet mitt, men det er et par issues: magnetstripen er ødelagt, demagnetisert. Funker så lenge jeg kan bruke chipen, men det betyr at jeg ikke kan ta ut kontanter i minibanker. Og det er voldsomt irriterende i lengden. Man kan ikke betale med kort overalt slik som i Norge. Buss f.eks krever småpenger, og mange mindre butikker tar kun "ekte" penger. Selv i større butikker støter jeg ikke sjelden på lapper og notiser som krever minimum 5 pund totalsum før du kan betale med kort.

Detta ble en kjempekjedelig oppdatering. Huttetu. Jeg beklager og lover å komme sterkere tilbake i helga, etter at vi har vært på vikingmuseet! Det blir gøy tenker jeg. Hjernen min føles litt utbrent akkurat nu.

Nå skal det spilles og slappes av, og imorgen begynner jeg å lese på roman nr. 2 dette semestret: Lord of the Flies.

Sånn apropos bilder...

..Har nå fått kabelen så jeg kan legge over bilder på dataen... MEN... Programmet påstår at noen av filene mangler og jeg må re-installere programmet. Jeg finner ikke disken(e) noe sted. Så, kort fortalt: Jeg får ikke lagt over bilder fra mobilen alikevel. Så nå har jeg endelig gått til innkjøp av digital kamera! Et slikt har jeg ikke hatt før, men alltid hatt lyst på. Var tilbud i en av butikkene i byen, men de måtte bestille inn til meg. Så på tirsdag får jeg kamera! Underkant av 600 kroner er ikke så ille.

Så nå SKAL det komme bilder fra og med tirsdag! Høy kvalitet til og med :)

So long.

"Our common goal was waiting for the world to end"

Det blæst! Kraftig vind her oppe i Yorkshire traktene idag gitt. Litt deilig synes jeg, jeg er fryktelig glad i vind. Bilder blir det ikke noe av i dette innlegget heller. Da jeg skulle til å laste de over på dataen oppdaget jeg at kabelen jeg trenger for å gjøre det ikke var i kofferten min. Det betyr at den ligger igjen i den andre kofferten min, som er igjen i Durham. Altså: ingen bilder før til søndag!

Jeg tok 10:47 toget tilbake til York fra Durham idag morges. Var i York ca. 11:35, og fikk tid til det utrolige: jeg stakk "hjemom" med ryggsekken for å tømme den for klær og laste den med skolesaker, jeg dro til universitetet for å fikse meg studentkort, handle et par pensumbøker og annet rask OG jeg rakk til og med å kjøpe med meg mat. Men ikke å spise den, desverre. Men alikvel er ikke det dårlig på to timer, hva?

York er fortsatt en fantastisk by. Full av små søte butikker, store butikker, drøssevis med kafeer or puber, er det en typisk engelsk by. Men den tykke muren som omkranser byen, den digre gotiske katedralen og de smale, krokete gatene er bare deler av det som gjør den så fantastisk og spesiell. Den nord-engelske sjarmen gjennomsyder de aller fleste man treffer på, og det er ikke sjelden man får høre "Cheers, love" med tykk Yorkshire aksent. Og det er bare herlig!

Men jeg må si jeg gleder meg til søndag, da vi flytter til et nytt og "eget" sted å bo. DET blir smøret på flesket, og det gleder jeg meg hemningsløst til. Dobbelt-seng, egen dusj og do, nytt kjøkken og søt liten vinduskarm: det ser jeg frem til. Nå lever jeg på ferdigsmurte sandwhiches, cola, mikro-mat og snacks. Det liker hverken kroppen eller hjernen min så veldig, men må man så må man, og snart kan vi lage god hjemmelaget mat igjen. Det er ikke rart at det er så mange overvektige mennesker her -- mikro-mat ala Fjordland er kjempebillig og ganske smakfult (særlig de indiske rettene, VELDIG gode), og det er også all mulig fastfood. Heldigvis er også "vanlig" mat billig. Jeg så for eksempel 1.5kg pakke med kjøttdeig til 5 pund - under 50kroner.

Nordmenn klager alltid på kollektivtrafikken. Den er ikke god nok, den er ikke rask nok, den er ikke presis nok, og den er altfor dyr. Vel, kjære landsmenn, jeg inviterer dere til å oppleve engelsk kollektivtrafikk på sitt beste. Her kan du peke iltert på busstabellen etter at bussen (igjen) er over en halvtime for sen til du blir blå i fjeset, og ingen vil høre deg. Ingen vil høre deg gispe etter at et over-hyggelig menneske bak en skranke på togstasjonen har bedt om 22 pund (207 kroner) for en enkeltbillett fra York til Durham (40 min unna). Og ingen vil bry seg om dine klaprende tenner eller dissende dobbelthaker mens bussen humper ivei tilsynelatende uten fjæring. Nei, takke meg til NSB.

Og det er så langt jeg orker/gidder/makter/lyster å skrive om englandseventyr for denne gang. Her skal det soves, og imorgen skal det skoles.

God natt.

Hei!

Ja, så var det denne blogginga da. Har vært i York siden fredag, i England siden onsdag forrige uke. Har ikke hatt nett mer enn to dager! Så blogging har det ikke blitt. Nå står jeg på reisefot igjen for å stikke opp til min kjære som er i hjembyen sin Durham. Jeg gidder ikke sitte på det lille drittrommet mitt alene i helga. Høre på høylytte kinesere som bor vegg-i-vegg som enten krangler høylytt eller ler og skriker eller har sex, det er ikke så artig. Og senga her er cirka like komfortabel som gulvet: en hard madrass med plast-trekk for hygiene eller noe sånt. Bråker fælt bare man beveger nesevingen. Så jeg gleder meg til den 19 da vi flytter inn i vår egentlige bolig!

Lover på tro og ære at et lengre innlegg kommer, kanskje i helgen, kanskje på mandag. Skal til og med laste opp bilder har jeg tenkt!

Men nu skal jeg stikke for å, mest sannsynlig, stå å kope ved bussholdeplassen i 20 minutter før nr. 12 ankommer. Sporadiske bussruter er fantastiskt irriterende, sånn apropos.

Når jeg blir stor vil jeg ha en geit.

We're not cool! We aaaaare free! And we're running with blood on our knees'

La meg spørre dere, kjære venner; finnes det noe bedre enn å ta på seg nyvaskede truser?

Forutenom å være nydusjet tullet inn i nytt/rent sengetøy iført de nyvaskede trusene, så er svaret nei.

Så hvis dere unnskylder meg, så skal rompa mi og jeg kose oss i de nyvaskede trusene.

'But now it's full of evil clowns'

Grusomt irriterende at bildene i det forrige innlegget har bestemt seg for å ikke funke helt plutselig. De vistes helt fint når jeg la dem inn, og hele den påfølgende dagen, så POFF! borte. Mulig jeg gidder å gjøre noe med det etterhvert, nå er det bare irriterende.

Ikveld er kvelden vi skal bestille flybilletter til Callums reise hit den 16. august og min enveis-billett til England. Blir plutselig litt mer håndfast. Eeeeek!

Callum har bursdag den 15. august og jeg skal bake kake til han kommer dagen etter. Jadda. Kakebaking er ikke akkurat min sterke side, derfor har jeg valgt meg ut noe som forhåpentligvis er like enkelt som jeg tror og sikkert er VELDIG godt: ostekake med sjokolade! (Håper nå han ikke sjekker bloggen, hm..) Har tenkt å lage den en gang eller to for å prøve meg frem og forsikre meg om at jeg ikke kommer til å føkke det opp. Stor mulighet for at jeg begynner å hylgrine om den ikke er heeeeelt perfekt til han ankommer. Vet også hva jeg skal gi ham i gave men DET skal jeg ikke si her sånn i tilfelle rottefelle. Glær mæ, bare fire uker igjen nå.

Har noen søte planer for livet i York! Jeg skal begynne på sånn vann-aerobic-sak, "Aquafit", som visstnok er veldig bra for oss stakkars gamle koner med leddskader o.l, og det strammer opp og er fint for formen. Hurra, kanskje man endelig får frem timeglassformen som skjuler seg under flesket innen skoleåret er omme! Callum har også uttrykt et visst ønske for å skaffe sykler. Selv om jeg og min brede bakpart er en smule skeptiske til å sykle til skolen istedet for å ta buss, så vet vi begge at dette har vi bare godt av og å sykle er absolutt ikke det verste her i verden. Og èn dag i uka er "date night" hvor vi går ut for å spise, eller lager til noe romlemantisk hjemme og finner på noe.

Har jeg nevnt at JEG GLEDER MEG!? Hihi, tenkte det var nødvendig å si det igjen.

Over til noe helt annet: Noen som har peiling på hva man kan gjøre med for myke negler? Trenger jeg kalk, jern, omega3, what? Hjelp!

'Du är en saga för god för att vara sann'

Sommeren er halvveis over og mer enn noengang ser jeg frem til høsten. Er ikke noe sommer-menneske i utgangspunktet; jeg er ikke glad i pesende varme dager, jeg har badedraktfobi og får nervesammenbrudd når noe lite og flyvende prøver å sikte seg inn på neseboret mitt. Som regel ser jeg frem til høstens farger, litt kjøligere dager og nytt skolepensum. I år ser jeg frem til alt det der, men det som gjør det så fantastisk er at jeg flytter til York.

Japp, det er et faktum. Den 1. september forlater jeg Norge ihvertfall for en stund for å bo sammen med min fantastiske guttemann i York. Jeg skal (endelig) ta ferdig Bacheloren min over to semester ved Norwegian Study Center som vi besøkte med klassen i 2008. Dette har selvfølgelig vært på gang lenge, jeg søkte og fikk opptak så tidlig som i mai men jeg har ikke hatt alle brikkene på plass før nå de siste dagene. Og da, endelig, føler jeg meg trygg nok til å rope til hele verden at jeg flytter til verdens beste by med verdens beste kjæreste!

Så jeg gleder meg ganske ufattelig til dette og tror faktisk at alt kommer til å gå bra. Jeg har fått godkjennelse fra Bø, noe som betyr at det jeg tar i York går rett inn i bacheloren min derfra, og jeg har fått innvilget studielån. Vi har fått en studentleilighet sammen gjennom Callum's studiested (York St. John om noen skulle undre) fra den 18. september som er helt nybygget og fantastiskt fin. Det eneste som er småkjipt er at vi som nevnt ikke kan flytte inn før den 18:de, så jeg må bo på en liten studenthybel alene i 12 dager først siden mitt semester begynner allerede den 6. september. Callum begynner ikke før den 21:ste. Men det er en minimal nedtur og jeg bryr meg særdeles lite siden jeg vet at fra og med den 18:de bor vi sammen og får sett hverandre hver dag! Jeg kan ikke beskrive hvor mye jeg gleder meg. Jeg elsker York, byen er akkurat passe stor, er ufattelig rik på historie og har en særpreget personlighet. Gleder meg til å komme meg langt langt bort og begynne på ny. Kjenner virkelig at et miljøskifte trengs veldig snart.

Den 16. august kommer Callum på besøk igjen og blir helt til vi reiser tilbake til England sammen den 1. september. Jeg gleeeeeeeder meg!!! Så selv om de siste par ukene har vært en prøvelse på grunn av både det ene og det andre, er jeg enormt lettet over at ting faktisk ser ut til å gå den rette veien for meg. Håper jeg kan få sett alle dere som jeg kommer til å savne før jeg reiser; Smooth-jentene, Marianne-tøsa, min kjære vakre søster, og flere andre. Vi kommer til Norge igjen til jul, så dere er ikke helt kvitt meg! Og jeg tar mer enn gjerne imot besøk i York. Det er absolutt ikke dyrt å reise dersom man velger Ryanair, og opphold skal vi alltid klare å få ordne. Velkommen skal du være!


York by night. Er det ikke vakkert?!